“Ikke ta dop, det er farlig” ikke bruk narkotika, det er ikke bra” er ikke en skremsel,var ihvertfall ikke det for meg.
Nå sitter jeg her som en 29 åring og tenker (ufrivillig) tilbake på fortiden. Det suser tusenvis av tanker , tanker jeg ikke har klart å ta tak i, tanker som anger, skyldfølelse og selvforakt, alt dette bare fordi jeg valgte feil for flere år siden.
Tankene har jeg levd med siden jeg ble rusfri for ca 6 år siden (klart det har vært svake øyeblikk) jeg har ikke klart å kontrollere dem, til tross for at jeg har prøvd og glemme (tilogmed benekte dem). Nå er det på tide å ta kontroll over tankene, lukke det kapittelet som skulle vært lukket for lenge siden, nå er fokuset fremtiden.
Hadde jeg kunnet dra tilbake til 13 årsalderen med den erfaringen jeg har idag, hadde jeg fortalt ting på en litt annen måte, ikke bare at stoff er usunt,farlig,årsak til tidlig død osv, jeg ville lagt frem hva et missbruk gjør, også i ettertid. Det ville vært noe i denne retningen; Før du tenker tanken på å utforske narkotika, vit hva du begir deg ut på. Ikke bare hva den gjør med den fysiske delen, men hva den gjør med det psykiske, tanker,følelser og hva som egentlig skjer i hodet.
Fra første dose (uavhengig av type) vil kroppen huske , huske følelsen av å være uten sorg, hvor “bra” du hadde det” “følelsen av å være uslåelig og ikke mins udødelig” “ hvor fantastisk det er å sveve på skyene” kroppen vil rett og slett huske hvordan det føltes å være “konge”
Det kan virke som narkotika har en slags kjærlighetsdrikk ved seg, det blir som oftest kjærlighet ved første “blikk”. Du vil elske det mer enn noe annet i verden, elske det høyere enn dine nærmeste og deg selv. Det blir din første, andre og tredje prioitering, alt annet blir urellevant. tro meg, jeg har vært der!
Det vil føles ut som stoffet stadig roper navnet ditt og forteller deg at det er dere 2 som holder sammen, dere er skapt for hverandre.
Dette blir et giftig forhold, men du blir, for det er dette du kjenner til nå…
Etter hvert som tiden går, vil stoffet fortelle deg at de rundt deg ikke bryr seg, at du har det bedre uten dem, og du gjør som vanlig; følger etter. Du vil føle deg alene men det skal jo stoffet hjelpe deg med?
Om du er en av de heldige som kommer deg ut av dette forholdet, vit at ;du er kanskje ferdig med stoffet, men det blir aldri ferdig med deg. Daglig vil du bli påminnet den “fantastiske” følelsen og den enorme trøsten. Det eneste du trenger er å ta den enkle utveien veien, og dette vil du bli påminnet daglig, det sitter på skuldrene og visker inn i ørene, ikke bare den ene skulderen,men begge.
Suget går aldri bort, ihvertfall ikke hos meg. Så er du tøff nok til å la vær? Er du hard nok til å unngå dette forholdet? Har du guts nok til å holde deg borte? Hvis ikke, vit at jeg skal besøke deg ukentlig på kirkegården.
Det er ikke verdt det – TattoverteTanke