Måned: oktober 2021

Psykiske plager/lidelser har aldri vært mer vanlig enn det er idag, aldri før har det vært så mange mennesker som sliter

 Det er mange faktorer som spiller inn til hvorfor folk blir preget, mye som påvirker oss, skader oss, og tilogmed kan ta livet av oss…

Vi er snart kommet til 2022, men likevel henger vi så langt bak når det kommer til den mentale helsen. Penger brukes på alt annet enn det som er nødvendig. Jeg kjenner jeg blir irritert når jeg skriver dette innlegget, tusen tanker, men skal jeg få alt ut blir jeg sittende i flere dager. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Hadde det vært noe form for læring i psykisk  helse da jeg var barn, hadde jeg spart meg (og andre) for mye smerte. Staten kunne spart liv!   Jeg hadde lært mer om meg selv, mer om andre og mer om livet sjenerelt. Jeg kunne bedt om hjelp, om jeg bare viste hvem jeg kunne gå til, istedenfor var jeg redd, redd for at jeg var gal/unormal. Ingen snakket om depresjoner, hvordan oppvekst/hjemme situasjon kunne påvirke skolegangen. Jeg visste ikke at det var noe som het psykisk helse. Jeg viste hva omgangssyke og de andre infeksjonene vi kunne få, det var vel kun det som var å vær syk?! 

Så jeg ba ikke om hjelp, jeg bar alt på mine egne skuldre, ingen lærte meg hva dette var, ingen fortalte meg at dette kunne skje. Jeg var 10 år, og det var starten på min krig mot meg selv.

Jeg vet at jeg ikke var alene om dette, flere av mine jevngamle bekjente er ikke lengre med oss,de valgte bort livet i senere tid, noe jeg vil være så tøff å påstå  at vi muligens kunne stoppet om samfunnet hadde fokusert mer på psykisk helse allerede fra barneskolealder.

istedenfor fokuserer vi på 1-2 verdenskrig,algebra, og alt annet dritt(unnskyld kvasse meninger) Jeg har ikke brukt algebra en eneste gang , og 1-2 verdenskrig timene sov jeg stort sett igjennom, eller var jeg en annen plass i hodet mitt som jeg selv ikke viste om, fordi jeg ikke visste hva det var som gjorde vondt inni meg, hvorfor jeg var trist, redd, ukonsentrert eller urolig? Psykisk helse dreper mer idag enn kriger som var for hundre år siden (her og nå)

Nå er det 20 år siden jeg var 10 år å gikk på barneskolen, og psykisk helse er mye mer utbredt nå enn da. Likevel er ungene så si like uvitende om den psykiske helsen som min generasjon var. Jeg er ikke en gud, et forbilde eller en rollemodell, jeg er et menneske som er bekymret for at barn/ ungdommer skal møte livet og sin egen psykiske helse med et fall, et fall så høyt at du aldri kommer tilbake til der du var. 

Barn og unge trenger lære , de trenger å lære om verktøy,kontaktpersoner , hjelp, og at psykisk helse er alvorlig og ikke noe å spøke med. Spar liv, få inn psykisk helse som eget fag, jeg sier ikke at alle skal komme ut av ungdomsskolen som psykologer , men at de skal komme ut derifra å være klar for det som kan møte dem langs livets vei. For sånn som ting er nå,  gjør folk deprimert ,rusavhengige og selvmordsfaren vil ikke gå ned om det ikke gjøres endringer!

Snakk om psykisk helse,  det kan redde liv -TattoverteTanke

Jeg blir sint , lei , frustrert og skikkelig flau over mennesker i verden. Mennesker som rakker ned på dem som sliter , mennesker som gnir seg i hendene av andres lidelser. Voksne og unge som slenger dritt (bak tastaturet såklart) om hvor svak mennesker er blitt , at vi som sliter skal slutte å syte over det, hvorfor ikke bare ende livet om det er så innmari hardt?

Jeg følger med på en del andre personlige bloggere , jeg synes de gjør noe godt for samfunnet,  de står opp for alle oss andre, de hjelper å normalisere psykisk helse… men når jeg leser kommentarfeltene nedover, må jeg stoppe meg selv i å fortsette, jeg blir skremt, såret og sjokkert over at det finnes så mye ondskap. 

Selv er jeg en person som blottlegger hele psyken,helsa, og livet. Jeg gjør meg vel til en slags blink, men for meg er det verdt det. Så lenge jeg vet at jeg hjelper noen der ute, skal jeg tåle dritten som følger med å blogge. Jeg biter ikke lengre på disse kommentarene,  ikke når de kommer til meg. men jeg kjenner jeg tar det mer innpå meg når det skjer andre som velger å dele sine historier. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Hvorfor? Om det er så vanskelig å la være å komme med dritt, hvorfor trykke inn på bloggen? De fleste vet hvem som blogger om hva, så la heller vær å trykk inn , for å så dra vedkommende ned, stopp med å forsøke å ta ifra motet til disse åpne,gode og ærlige sjelene. Hva om alle bloggere som blogger om psykisk helse hadde stoppet, hva om vi alle forsvant ifra nett? Tenk dere om! 

Fortsett kjære bloggere, vi utgjør en forskjell-TattoverteTanke

Som jeg har nevnt tidligere er jeg på “vent” til å komme inn til psykiatrien , jeg skal ikke påstå at jeg har vært på venteliste i flere måneder, men dagene blir desverre lengre, tøffere og vanskeligere for hver dag som går. 

Jeg kommer meg på jobb, og det føles bra, men det er absolutt det eneste jeg får til om dagen. En 6 timers arbeidsvakt, slår meg ut resten av dagen. Jeg vil sove, og sove litt til. Jeg er utbrent,utslitt og ikke minst en som går på nåler for tiden. Gi meg styrke, gi meg energi, gi meg mot til å mestre en vanlig hverdag! For dette styret her er jeg drittlei. 

Sta som jeg er, gir jeg ikke opp. Men har muligens satt meg selv på pause, strømsparing eller kall det gjerne oppladning. Jeg vet jeg har en tøff kamp foran meg, og på mine tøffeste dager kan bare tanken på den kommende kampen ødelegge dagen. Er Jeg klar? Vil jeg mestre det? Ja her og nå tror jeg det, men muligens svarer jeg kanskje annerledes på det imorgen , eller om en time? Slik er det å sveve rundt som ustabil,  hvert minutt kan endre alt, det er slitsomt, jeg er sliten, selv om jeg smiler…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Innlegget her er ikke for å synes synd på meg selv, eller at dere skal synes synd på meg eller for meg, innlegget er ment for å vise styrke i det noen vil kalle svakhet og mot der noen vil mene at løpet er kjørt…

Uten de vanskelige periodene, hadde vi ikke kunnet satt pris på de gode periodene – TattoverteTanke

Vi glemmer å sette oss selv først, vi glemmer å klappe oss selv på skulderen og ikke minst snakke fint til oss selv.

Vi gjør våre daglige plikter enten det er jobb, barn/familie eller andre plikter du har forpliktet deg til. Målene vi har for dagene er å utføre disse tingene til punkt og prikke, gi alt , gi hele oss!

Når du legger deg på kvelden, starter du kanskje med å være fornøyd med at du har “bestått” dagen,  eller kanskje du ligger å plager deg selv med at du kunne gjort det litt bedre, tatt litt mer i? 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Neste morgen er du innstilt på å gjøre det enda bedre, for du skal absolutt ikke være dårligere enn dagen før,eller? Og slik fortsetter dag etter dag, måned etter måned. 

Glemmer du deg selv? Er alt blitt så rutinebundet at du har glemt deg selv,  er du blitt et menneske som bare puster og blir drevet av alle mulige gjøremål? 

Jeg skal ikke frem til at du skal kutte rutinene , familien og slutte å jobbe og flytte til varmere strøk, jeg vil bare minne deg på at du må også la deg selv bli en rutine, du må ta vare på deg selv, mentalt og fysisk. Du er tros alt den viktigste i ditt eget liv. Sett det på spissen “ om alle rundt deg forsvant, hva sitter du igjen ned? Deg selv, derfor er det viktig å ha et godt og sunt forhold til deg selv.” Legg av tid, ta deg fri, nyt øyeblikkene. Vær litt mer egoistisk , ha litt mer MEGdager. 

Vi er ikke skapt for å være maskiner eller å gå på autopilot , vi er skapt for å leve,elske,føle og mye mer! Start imorgen, start dagen med å prioiter deg selv,  for hver en av dere fortjener det! 

Du er verdt å ta vare på -TattoverteTanke

Hvor mange ganger har du tenkt at gresset er grønnere på den andre siden? At ting er bedre om du hopper over gjerdet der gresset ser grønnere ut, mykere ut, og sunnere ut? 

Vel vi alle har vært der, opp til flere ganger. Selv jeg, veldig ofte. Har jeg noen gang hoppet over gjerdet ? Ja absolutt, men sannheten var desverre at det var ikke særlig grønnere , ihvertfall ikke i mitt tilfelle. Så istedenfor å hoppe over gjerdet etter gjerdet, startet jeg å vanne gresset som allerede var på min side, og med riktig vedlikehold, kan det faktisk bli grønnere enn det som vises på den andre siden. Det er ditt gress, ditt ståsted så ta vare på det, vann det, klipp det og hold det ved like. Så skal du se at gresset blir grønnere enn aldri før.

Ting kan virke lettere når fantasien setter igang, når ting blir problematisk kan det virke ut som om du er på feil plass, på feil plan. Men hva om vi gjør noe med hvordan vi reagerer på det, hva om vi fikser det vi allerede har? Det var en gang vi satte pris på dette, så hvorfor kaste det bort ved å hoppe over gjerdet?og er du sikker på at muligen for å klatre tilbake vil være der om du innser at du nå er på feil side? 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Ta ikke for raske beslutninger,  du kan en dag angre-TattoverteTanke

Ja jeg skriver at det er den vanskelige veien, for det er nettopp det som er tilfelle. Det enkleste (her og nå) ville jo vært å falle tilbake til den gamle livsstilen å bare gi blanke. Men stoltheten min er større enn som så, jeg skal gå den rette veien fult ut, uansett hvor mye svette, tårer og slitasje det bringer på kroppen min. Jeg skal ta det store riktige valget.  

For når alt kommer til alt har jeg alt for mye å miste ved å leke med livet. Jeg har alt for gode mennesker rundt meg,  jeg har jobbet hardt å det skal pokker meg ikke være forgjeves. Et par utfordringer og fartshumper skal jeg klare , hvem slipper vel unna dem? 

Jeg skylder ikke på noen andre enn me selv når det kommer til livet, jeg kunne gjort det, men hva hjelper det? Hvordan skal jeg da gripe tak i problemene om jeg skal peke på alle andre? Det er klart det har oppstått hendelser som har vært ute av min kontroll,  men jeg velger å ta makt og kontroll over det idag. Ikke bære nag, hat eller å kaste skyld . 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Veien fremover vil være hard,vanskelig og tanken på gi opp kommer til å slå meg, men jeg er bedre enn det. Nå gjelder det å grave lengst inn i meg selv for å hente all styrke,rustning og vilje! Jeg vet når det kommer til denne kampen her , er det jeg som vil seire til slutt!

Vi er alle våres egne krigere – TattoverteTanke

De siste innleggene har handlet om meg, situasjonen jeg går igjennom og dagene mine den  siste perioden. Jeg blottlegger psyken min , til alle mennesker der ute. Men nei, bloggen er ikke blitt omgjort til en dagbok , den handler om psykisk helse (sjenerelt) tidligere rusmisbruk , livet , samfunnet og alt som jeg brenner for.

Årsaken til de siste innleggene er for å vise dere der ute at det ikke er skam å slite. Jeg kan ikke blogge om det jeg blogger om , om jeg holder kortene for tett inntil meg selv. Bloggen er for åpenhet,  på godt og vondt. Jeg vil ikke fremstå som perfekt , at jeg har sluppet unna alle konsekvensene av tidligere livsstil. For det er ikke sant , jeg jobber fremdeles med å komme meg etter flere år som psykisk syk og rusmisbruker. Det finnes ingen “quick fix” du får desverre varige meen etter en slik livsstil. Og det er det jeg vil poengtere i dette innlegget. 

Jeg har enda flere år med selvjobbing fremfor meg. Til tross for alle nåværende utfordringer og ikke minst de kommende utfordringene,  vet jeg at je tok det rette valget , valget om et sunt liv, et a4 liv, et godt liv!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Mine innlegg skal forhåpentligvis vise at det er mulig , de skal gi dere håp,pågangsmot og styrke. De skal vise at det er mulig, selv i de tøffeste periodene. Jeg håper virkelig at jeg når inn til noen av dere! 

Mine innlegg fremover kommer til å vær blanda drops , og jeg håper det kommer til nytte for deg evt noen rundt deg!

Jeg har troen på meg selv, og synes du bør ha troen på at du kommer igjennom hva enn som måtte komme -TattoverteTanke

“Er det ikke bare å leve livet?” Er det mennesker som stiller spørsmål om. “Er det ikke bare å bite i det sure eplet , å skyve det vonde til side?”  

Jeg blir satt ut , satt ut av at noen mennesker tror at det kan være så enkelt på de aller vanskeligste periodene at man bare kan leve som normalt? Har disse menneskene noen gang møtt motgang? Sett mørket , opplevd tap , opplevd uforglemmelige ting? Vært utsatt for de mest brutale tingene et menneske kan bli utsatt for? For om de har , vil jeg gjerne ha oppskriften , oppskriften på å gi blanke f@#$ , oppskriften til å koste all denne dritten rett bort ifra skuldrene, for å så gå tilbake til det gode liv dagen etter. 

Man kan være så mentalt sterk som man bare vil men er du et menneske går det ei grense , ei grense på hva kroppen kan bære, hva sinne kan takle og hva psyken kan bearbeide på kort tid. Eller er jeg på ville veier nå?

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Jeg ser menneske sliter , jeg beundrer dem , som lærer å godta det vonde for å så bearbeide det, for meg er det styrke , jeg ser opp til dere alle. Dere viser at vi faktisk er sterkere enn noen gang , at vi kan takle det meste med hjelp av de rette verktøyene, rette menneskene og i riktig tempo. Jeg beundrer dere.

Ikke la noen fortelle deg at du skal ta deg sammen , at du skal skyve ting bort, fordi om du skyver det bort, kommer det tilbake ved en senere anledning med et kraftig smell, her prater jeg om egen erfaring. Ikke skyv bort problemene, ta deg selv og dine vanskeligheter , din psyke, og helse på alvor! 

Du er såpass verdifull,  så ikke fall for andres uvitenhet – TattoverteTanke

Noen gange kan man glemme hvem man er, hva man står for og hvilke verdier man har , vell jeg er der, har vel vært der de 2 siste månedene. 

Det er skremmende å se en ukjent person i speilbildet, se en person som skremmer meg. Hvor gikk det galt denne gang? Må jeg alltid dra ting så langt at jeg stadig skal møte veggen med et smell? 

Jeg vil ikke bli venn med denne personen i speilbildet , for jeg liker ikke denne siden av personen, jeg savner den andre jenta, den jenta som har stått med meg de 6 siste årene, hvor er hun? Kommer hun tilbake? Hva var det som fikk hun til å dra?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Jeg var så uendelig glad for at jeg var blitt en annen person, en bedre versjon av meg selv, men må desverre innrømme at noen dager er jeg det samme “monsteret” som jeg en gang var. Da tenker jeg spesielt på måten jeg behandler me selv på. For akkurat nå, misliker jeg denne personen mer enn noe annet. 

Mitt mål fremover er å finne tilbake til meg selv , tilbake til den sprudlende jenta jeg egentlig er , den jenta som endelig begynte å bli glad i livet , jenta som hadde store planer for fremtiden,  jenta som hadde store ambisjoner for livet. 

Jeg vil ha meg selv tilbake , kontrollen , pågangsmotet og ikke minst styrken,  jeg gir ikke opp, vi skal finne tilbake til hverandre , det er et løfte.

Ikke mist deg selv,  ikke tvil på deg selv  , og vit hvor grensa di går-TattoverteTanke

En ting som aldri stopper opp er tiden, den kan ikke spoles frem , tilbake eller settes på pause. Den har samme tempo, samme tikkelyd fra klokka uansett hvilken situasjon du er i. Det sies at tiden går fort når man har det gøy, går tiden da sakte når man lider og ikke har det så gøy?

Akkurat nå føles det ut som om livet mitt er satt på venteliste , ventelisten for å få hjelp,  jeg har fått bekreftet at jeg skal bli prioritert,  men selv som en person som rykker frem i køen, må man ha is i magen. Ting skjer desverre ikke over natten.  I disse periodene når man venter på hjelp , lærer man enkelte “overlevelsesteknikker”, måter å håndtere livet på (her og nå)og grep for å mestre hverdagen.  Men i det lange løp, er det ikke nok. 

Når Jeg ser ventetiden på meg og hvordan den drar ut  klarer jeg ikke å la vær å tenke på de som har det enda vanskeligere som også gjerne sitter på vent, hvor lenge er for lenge når man venter på hjelp? Bør kanskje helse Norge bruke litt ekstra penger på psykisk helse? Ja slik fungerer hodet mitt nå, tankene mine går til dem som virkelig sliter mens dem sitter på vent. De som allerede har opplevd hva helvette er ,her på jorden.

Jeg vet at jeg trenger hjelp, men jeg klarer meg til en viss grad frem til det skjer. Selv om det kan føles ut som jeg har sluttet å leve for en stund , har jeg troen på at lyset i tunnelen snart vil vise. 

Vi har klart å overlevd 100% av De tøffe periodene, jeg er ganske sikker på at vi overlever de kommende også – Tattovertetanke