Måned: april 2021

Det finnes utrolig mange stygge sykdommer som ikke vises på utsiden, både fysiske og psykiske lidelser. Det kan bli en ‘’kamp” å bli trodd, hørt og forstått. Til tider skulle vi ønsket at enkelte mennesker hadde røntgen briller, slik at de kunne se smertene, slik at de kunne sett lidelsene og ikke minst kampen med å fungere med det.

Selv er jeg usynlig psyk, og vet om mange som har sykdommer som ikke vises fra utsiden, jeg ser kampene dem kjemper og andre mennesker som dømmer dem. 

Vi mennesker liker å vise oss fra vår beste side, et smil rundt munnen, et godt humør og som et fungerende menneske, men vi vet svært lite om hva som skjer når gardinene blir trukket for, og kroppen til vedkommende begynner å verke. Hvor mye smerte måtte personen tåle og bite i seg for å fungere ‘’normalt” blant folk denne tiden?

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Muskelsykdommer,Psykiske lidelser,Migrene,Hjertelidelse og Diabetes er noen av eksemplene jeg kommer på i farten som ikke synes fra andres øyne. Det finnes flere usynlige sykdommer enn hva vi egentlig hadde trodd.

Kan det kan bli en belastning når man ser ‘’frisk” ut, men egentlig er syk?
Det vil jeg absolutt påstå at det blir. Du blir kanskje ikke tatt på alvor, får kanskje ikke den nødvendige hjelpen eller støtten du trenger.

Om man feks har brukket en fot, får man krykker, og folk flest ville gitt deg sete sitt på bussen, men uten krykkene kan det være vanskelig å se/skjønne smertene. Så enten må du spør vedkommende om å ofre sete sitt, slik at du får hvilet de smertefulle føttene som er plaget med en usynlig muskelsykdom, eller kanskje du er kjent med å ikke bli tatt alvorlig, så du velger å stå i 20 minutter på bussen, og håpe på at føttene vil holde deg oppe. 

Hva er det som gir oss ‘’rettighetene” til å friskmelde en person ved første øyekast?                  Vi er alle veldig flinke til å prate, dømme, og lage vår egen “mening” om andre mennesker. Hva tenker dine medarbeidere på arbeidsplassen, når du kommer inn gående med en 2 ukers sykemelding (ser helt frisk ut, ingen krykker,hoste,gips eller noe synlige “skader”)? Vi er alt for rask til å gjøre opp våres egne meninger, vi må skjerpe oss. Vi kan ikke prate om noe vi ikke har peiling på, vi er ikke i demmes sko, og vi vet ikke historien.

Tenk dere godt om før du trekker et dømmende kort, neste gang gjelder det kanskje deg.

Alle har en helse, den fysiske og psykiske-TattoverteTanke

For snart 5 år siden tok jeg , det jeg vil si er mitt lureste valg noen sinne.

Jeg flyttet fra Stavanger, der alt var kjent, der jeg var kjent , og der familien min var rundt meg. Det var på ingen måte en lett avgjørelse, men jeg trengte en ny start, et helt nytt liv på en helt ny plass. Nye mennesker, nye bekjentskap og nye omgivelser var noe som både fristet og var nødvendig. Hvis jeg skulle bli rusfri og ikke minst ‘’frisk” måtte jeg bort,langt bort ifra det kjente.

Det var mange som sa ‘’ du kan ikke rømme ifra problemene dine”                                                      Det var aldri hensikten min, da problemet lå hos meg, så der jeg dro, ble også problemene mine med. Og dette var på ingen måte en rømning, det var et håp og et ønske om å starte på nytt. Jeg ble ikke ‘’frisk” idet jeg pakket ut flyttelasset mitt her i nord Norge, jeg måtte jobbe med meg selv, men denne gang på et nytt sted, i et helt annet miljø. 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Jeg flyttet opp med min  daværende kjæreste, det varte ikke lenge før vi vokste ifra hverandre. Mange hadde nok i denne situasjonen pakket tingene å flyttet ‘’hjem” til det kjente igjen, men jeg visste at å bli værende her oppe, ville vær det lureste og beste for meg. Jeg kunne ikke dra tilbake, der alt startet og garantert hadde fortsatt.
 

Ting ble veldig kaotisk her oppe, jeg drakk og festet, og var på tur inn i den gamle meg. Redningen min var det som idag er min forlovede.  Hun, ja hun, like sjokket var jeg da jeg fant kjærligheten i ei dame, jeg hadde ikke sett for meg at jeg skulle dele livet mitt med det samme kjønn. Hun har ingen rus bagasje, ingen kriminelle handlinger , hun er alt jeg ikke kjente til. Jeg var ikke kjent med denne type menneske, jeg ble tatt med storm. 

aldri før har jeg blitt mer elsket, på godt og vondt. Aldri før har jeg kunnet være sårbar og liten men likevel sett og verdsatt. Den lojaliteten , den er helt ny for meg, den er virkelig noe jeg har lengtet etter selv om jeg ikke visste at den fantes. Hun har lært meg å elske på et helt nytt plan, og hun har lært meg å bli glad i meg selv. Hun har gjort meg til et helt menneske, samtidig som hun har sørget for at jeg har bakkekontakt. Hun har ikke bare forandret meg, men hvordan jeg ser på verden.

Vi skaffet oss en firbeint, som har gjort meg bedre i både psykisk og fysisk form

Idag er jeg fremdeles rusfri, og har funnet mitt hjem her i bygda. Som jeg har nevnt tidligere har jeg medikamenter jeg bruker, i samråd med lege, men på ingen måte noe jeg ruser meg på. Jeg forsøkte å slutte med sterke smertestillende, men spenningshodepine/ stress hodepine gjør det umulig å fungere uten. Istedenfor har jeg jevne pauser med medikamentene, noe jeg har valgt å gjøre selv. Denne perioden som består av en moderat depresjon gjør at kroppen verker litt mer enn vanlig, men likevel holder jeg meg på matta. 

Jeg er i fast jobb, noe psykolog og nav var sikre på ikke kom til å fungere, men der tok de feil. Jeg funker i jobb, jeg fungerer bedre når jeg mestrer noe! Denne perioden er jeg sykemeldt, for å få kommet meg skikkelig på føttene igjen, for meg er det litt vanskelig å innse at jeg trenger en pause, men har erfart at det er nødvendig. Jeg regner med at jeg er tilbake i full jobb om en ukes tid. Og jeg ser frem til det!

Det valget jeg tok om å flytte til andre siden av landet var noe av det beste jeg kunne gjøre for meg selv. Jeg har et bedre liv, et rusfritt liv og ikke minst gode mennesker rundt meg. Ingen dager er like, men jeg står i det, holder ut og lever livet fult ut!
 

Ta de valgene så er riktig for D E G- TattoverteTanke

Alt du har stått igjennom, alt du har måttet tåle, alle utfordringer du har stått i! Jeg bøyer meg for hver en av dere.

Ingen liv er like, ingen har samme bagasje, ingen har levd ditt liv eller gått i dine sko, det har kun DU gjennomført, så hev hodet, vær stolt, klapp deg på skuldrene å si “ jeg er sterk, og jeg er bra nok!”  

For du er bra nok , du har en viljestyrke av betong, et mot ingen kan måle seg med, og et vesen som er helt unikt. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Dette er ting vi glemmer å fortelle oss selv, vi fokuserer på å fylle selvtilitten og selvfølelsen med negative ord, ord vi ikke fortjener , ord som ødelegger. Ord som ikke hører hjemme i våres hjerte og sinn. 

Alle kan trø feil , en gang, 2 ganger og kanskje tilogmed 20 ganger, men så lenge du retter opp i det, prøver å gjøre det riktige, så er det greit. Å gjøre feil er menneskelig, glem ikke det. Ingen på denne jorden er feilfri,ingen! 

Så du…. Du er god nok!- Tattovertetanke

Slakk ned tempoet, pust,  og reflekter. 

Nå i skrivende stund er jeg i en depresjon, denne gang litt kraftigere enn vanlig. 
Denne gang krevde det et pust og en sykemelding  ( noe som sitter langt inne hos meg) men jeg må starte å tenke over hva jeg trenger, hva kroppen min har behov for. 

Jeg har ofte tilbakefall av depresjonene, og jeg har en viss kontroll over dem. Likevel er det tøft å stå i det, holde ut. Tanker som ; jeg burde, jeg skulle ha gjort, jeg burde ikke, jeg er ikke sterk nok ,går igjen og igjen. Selvforakt er en stor byrde som legges på skuldrene, og er kanskje det største problemet mitt her og nå. 
 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Jeg legger ut dette innlegget for å vise at det er normalt, det er ok å slite, det er ok å møte veggen, selv med ansiktet først. Jeg skammer meg ikke over å innrømme mine plager, tvert imot. Jeg skulle helst vært foruten disse periodene, men igjen får jeg kjenne ekstra godt på livet når jeg har det bra, jeg får en kontrast, jeg får noe å sammenligne med. og det er okei! Det føles fantastisk å se tilbake, å tenke ‘’ jeg kom meg opp igjen, atter en gang”

Det viktigste i en depresjon er å ikke legge inn årene, ikke gi deg! Ta kontroll, selv om det er lettere sagt enn gjort, er vi sterke nok til det, det er jeg ikke i tvil om. 

Psykologiske studier viser at man ikke kan hvile seg ut av en depresjon , selv om jeg ofte stiller spørsmålstegn til enkelte studier, er jeg ganske sikker på at det er noe i denne studien. Du blir ikke bedre av å trekke dyna over hodet, låse døra eller stenge deg ute fra samfunnet. Du må jobbe , knallhardt! I en depresjon reduseres energinivået kraftig, så jeg sier ikke at du ikke skal hvile, men hvil ikke bort dagene, ukene, hvil når det virkelig behøves. Gi dagen en sjangs, en innsats , er du sliten og trøtt etter å utfordre deg selv, gi deg da selv lov til å hvile, for å styrke deg opp til neste utfordring, ikke for å gi opp. 

Hver dag og hvert øyeblikk gir oss mulighet til å praktisere det å være her og nå.(boka Hverdagspsyk) – Tattovertetanke

iløpet av livet møter man både på nedturer, utfordrende situasjoner og knalltøffe perioder. Det finnes så mange ‘’skjebner” vi må forholde oss til som feks: sykdom og tap, som kan sette oss ut av spill, ting som virkelig setter oss på prøve.

Hva gjør vi i disse periodene? Hva er riktig å gjør? finnes det steg for steg? Finnes det en fasit for å overleve disse periodene? Nei , dessverre.

 Jeg har dessverre heller ingen fasit til dere, jeg er ikke psykolog , kun en overlever. Jeg har overlevd perioder,hendelser,rus ,som andre ikke har vært like heldig med.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

 Jeg var en av de heldige, og det står ikke på at jeg tok de rette valgene der og da,tvert imot. Her tror jeg det kun er flaks, jeg har rett og slett levd en kjemisk roulette, og kula traff ikke meg. Kanskje den kula hadde truffet meg neste gang? hvem vet? kanskje jeg stoppet i tide?

Det er i de tøffe periodene vi virkelig blir satt på prøve, hvordan man håndterer situasjonen, hvilke utvei vi velger. Tar du den enkle utveien, som i mitt tilfelle hadde vært å ramle tilbake til rusen, eller stålsetter du deg og presser deg hardere enn noen gang? Ikke gir deg før du er på topp igjen? Det er alltid den smarteste og sunneste veien som er tøffest, men også det eneste som er verdt det! 

du har så mye igjen for å behandle deg riktig, ta rette valgene og jobbe deg fremover. 

som jeg har nevnt i tidligere innlegg er det de tøffe og harde periodene som former deg,styrker deg og gir deg en mestringsfølelse. Solskinnsdagene gir glede, minner og lykke, men regnes ikke( hos meg) som noe som styrker, gjør meg bedre eller former meg, de er der som en bonus, som en gave.

Tøffe perioder, krever det sterkeste i deg, og jeg vet du har det i deg – TattoverteTanke

Å bekymre seg er å engste seg og uroe seg. Uroe seg for hverdagen, bekymre seg ovenfor en situasjon eller engste seg for hva som komnmer.

Som tidligere rusavhengig kjenner jeg godt til disse ubehagelige kiloene på skuldrene, men før var det enklere å ruse det bort, putte det i en boks, som desverre måtte åpnes før eller siden.

Jeg måtte håndtere disse tidligere problemene, og denne gang med et rusfritt sinn, det ble og er en utfordring. Så hva er det vi egentlig går å engster oss for? Morgendagen? Regningene? Økonomien? Eller er det helsa?

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

De fleste kjenner til økonomisk press, spesielt etter vi møtte på denne pandemien. Jeg er desverre en av dem, ikke fordi jeg mistet jobb eller gikk ned i lønn, men vi gikk alle i et beredskap, noe som gjorde alt verre. Hvor mange har søkt lån i denne perioden? Hvor mange har måttet lånt penger av privat personer? 

Har vi klart å sette økonomien så på spill , at vi er usikre på hva fremtiden bringer, har vi virkelig klart å gå på en skikkelig smell? 

Jeg er tidligere spilleavhengig, noe som har tatt ifra meg penger og selvkontroll. Jeg som alle andre i en slik situasjon gjorde det med “gode” hensikter, gevinstene mine ble ikke puttet på en konto eller invistert i noe, jeg ville hjelpe andre som sleit. Angrer jeg? Ja for jeg trodde ikke det skulle gå så langt som det gjorde, men idag er jeg spillefri. Jeg vil anbefale alle med spillekontoer om å slette, og lukke det kapittelet. Er det vanskelig, søk hjelp, det finnes mange gode hjelpeapperat innennfor dette feltet.

Mange her vil omtale meg som sterk, viljesterk og ei jente som klatret opp selv ifra den dypeste myra, men selv jeg har gjort feil, også i rusfri tilstand. 

Idag begymrer jeg meg hver time, hvert minutt , den eneste gangen jeg får fri er når jeg sover ( uten om de gangene jeg våkner av at disse dårlige handlingene henter meg i marerittene)

Hvorfor skriver jeg om dette? Fordi jeg vet at alt for mange mister kontroll, alt for mye blir satt på spill, hvorfor er det i det hele tatt lov å sette seg selv i den kneiken? Og konsekvensene av disse handlingene forsvinner ikke i det du slutter å gamle, det tar tid.

Jeg skjemmes over valgene, jeg skjemmes over feiltrinnene. Men jeg har gitt dere et løfte, og det er ærlighet. 

Dett er ikke et rop om empati, men et rop ut til dere som sitter i den situasjonen idag, stopp før det går for langt. 

Dette er på ingen måte en lett sak å spre ut til folket, men om det bare treffer 1,2, eller 3 personer har jeg klart å gjøre noe riktig! 

Jeg unner ingen å møte den smellen, vær sterk, stå imot- Tattovertetanke

Ordet perfekt, er for meg det mest absurde og ubrukelige ordet man finner i ordboka. Det har satt et heilt feil standpunkt og alt for mange strever etter dette urovekkende ordet.

Hva er perfekt? Er det å være penest? Slankest? Tykkest lommebok,  ha det fineste huset? Den fineste hagen i nabolaget? Hva i hel%#@@$ er det perfekte?

Henger ordet perfekt og lykke i sammen? Har det en tilknytning til hverandre? NEI! Å ha et lykkelig liv er ikke det samme som å ha et “perfekt liv’. Perfekt for meg er et overdrevent ord som man setter for å ” bevise” verden hvor fantastisk man er eller har det, det er rett og slett en klisje! Ordet brukes flere tusen ganger, spesielt i media, noe som gjør at vi mennesker strever etter det, selv om det ikke er tilstedet, det finnes ikke. 

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Barn og Unge er skikkelig utsatt for å strekke seg etter det, og det er så ufattelig trist at man strever etter noe som ikke gir mening, at man jobber for å ha / være perfekt når det egentlig ikke burde eksistere. 

“ du er pefekt i den kjolen” bytt det ut med “ du er nydelig i den kjolen”  “du har det perfekte hjem” høres bedre ut med “ du har et fantastisk hjem” jeg kunne dratt dette mye lengre , men jeg tror dere har skjønt tegningen til nå!

Du er fantastisk- perfekt er ikke bedre! Tattovertetanke

Det er en stund siden det er kommet lyd ifra meg, og det må jeg beklage. Jeg er rørt over alle meldinger som er ramlet inn ila denne perioden, folk lurer på om det kommer flere innlegg, om jeg har det bra, og at jeg er savnet på nett. Disse tankene dere sender, gir meg en gnist, en følelse av å være ønsket.
Skrivingen min er hovedsaklig for dere, og jeg har ikke planer om å gi meg enda, jeg måtte bare ha litt tid,tid for meg selv. måtte koble ut alt annet enn meg selv for en stund. være litt egoist rett og slett.

Jeg møtte veggen, var totalt utbrent, fikk tilbakefall av stoffskifte problematikken. Å være syk med stoffskifte er en svært utfordrende ting, ingen ser sykdommen, ingen kjenner utfordringen. I tillegg har jeg mine psykiske utfordringer, og disse to kombinasjonene fungerer svært dårlig sammen.
Kroppen protesterer for hver eneste bevegelse, skulle jeg gitt etter hadde jeg vært sengeliggende, men jeg brukte det jeg hadde av styrke til å fungere for de rundt meg og komme meg på jobb. Selv det ble for mye. 

Jeg mistet bakkekontakt for en stund, mistet motet, mistet oversikten over dagene. 

Jeg tror jeg er på vei opp igjen, sakte meg sikkert. Jeg har viljen og vet jeg har styrken! Det har noe med å ikke legge seg ned, akkurat som jeg valgte å ikke være sengeliggende. Det å stoppe opp å puste ut kan iblant være det man trenger. Nå varte dette stoppet litt lengre enn forventet, men nå er jeg rettere i ryggen enn det jeg var for 2 uker siden, det er fremgang. stigen har flere trinn, men jeg er ihvertfall på vei oppover. 

Psyken er ikke alltid noe man har kontroll over, har vi noen gang kontroll? Jeg har blitt bedre til å lytte til kroppen, men det finnes perioder der jeg presser meg selv for hardt, og da er fallet mye dypere, og veien opp lengre. Så dette er noe jeg absolutt må jobbe hardere med frem over, for å unngå disse negative utfallene. 

Jeg , som alle andre, er bare et menneske, som prøver å holde bakkekontakt. Det er ikke alltid det går som vi håper, men har man ikke kjent på harde tider, kan man ikke sette pris på de gode øyeblikkene. Det er helt sikkert! 

Uten disse tøffe/harde tidene hadde jeg ikke vært den jeg er idag, det er ikke de gode dagene som har formet meg, men de utfordrende dagene. De bygger meg opp for hver gang jeg reiser meg opp. Og det er det vi ikke må stoppe med ; Å REISE SEG OPP IGJEN!

Sammen reiser vi oss, gang på gang- Tattovertetanke