Bloggen ble satt på pause, Facebook siden ble inaktiv og følgere stilte hundrevis av spørsmål…
Hvorfor ble det plutselig helt stille ifra TattoverteTanke?
Var det medisinene som fikk meg til å få skrivelyst? Var det rusen som gjorde at alt av filter på innleggene mine forsvant? Var starten på et rusfritt liv slutten på et aktivt bloggliv?
I skrivendestund sitter jeg hjemme etter en lang arbeidsdag. Jeg kjenner kroppen er sliten og den psykiske delen er delvis utslitt . Jeg kjenner kroppen arbeide, jeg kjenner verkene, plagene, jeg kjenner meg LEVENDE. rart at jeg setter pris på “plagene”? Det er som en ny opplevelse for meg, jeg føler meg hel. Jeg føler meg som et menneske, ikke lengre som en maskin…
Jeg får mange spørsmål rundt denne store livsendringen. “Er det vanskelig?”er et spørsmål som går om og om igjen. Sannheten er at det er hardt, det krever blod,svette og tårer, eller det gjorde det… nå er ting litt enklere, litt lettere å bære…mestre..
Kroppen er likevel sliten, den finner ikke ro. Når hadde jeg indre ro sist? Jo for akkurat 112 dager siden, 112 dager er gått siden jeg inntok den siste pillen. Hver morgen har keg tatt et valg om å ha en rusfri dag. 112 dager har jeg ikke angret valgene mine…
Det tøffeste jeg står ovenfor idag er savnet. Savnet etter ro,stillhet og følelsen av sveving. Det kan oppleves som en tapt kjærlighet(satt på spissen) jeg vet hva som er det rette, likevel glemmer ikke kroppen hvordan det opplevdes eller hvor “godt” det føltes.
Bloggingen forsvant helt bort. Livet kom plutselig brått på nå som jeg hadde et klart hode. Konsentrasjonen er borte, og fokuset…vel det er ikke tilstedet. Likevel forsetter jeg dette løpet!
Skriving er min lidenskap, så gi ikke opp TattoverteTanke helt enda, hun trengte bare en timeout.
Livet er stadig i bevegelse-TattoverteTanke