Måned: september 2020

Langs de fleste gågatene over hele verden , ser vi rusmisbrukere. Tusen mennesker passerer disse menneskene daglig. De blir ikke sett, selv med de slitte klærne, uvasket kroppene og ropet om hjelp, går vi rett forbi. Det er blitt en vane for oss å se dem og de blir satt i bås ‘’rusmisbrukere”.

Rusmisbrukere har blitt stemplet, og de blir alle tatt under samme kam. Vi har vår oppfatning av hvordan de er og hvordan de lever , men egentlig så har vi ingen anelse om hvem de er. 

Dette er mennesker, akkurat som alle andre! De har hjerte, følelser, tanker og sjel. De er alle forskjellige, slik som alle andre. Ingen av dem er like, ingen av dem opplever det samme. Så hvorfor behandler vi dem som om de alle var samme person? 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Når det er gått så langt at man er blitt hjemløs og bor på gaten , har rusmisbruket tatt styring over livet, da prater vi om tungt misbruk. Det er en ting dem trenger å det er hjelp. Enkelte klarer ikke hjelpe seg selv, de vet ikke hvordan, de orker ikke og de er innstilt på at dette er det livet har å tilby dem.

Rusmisbruk finner sted andre plasser enn bare hos hjemløse, det finnes på det man tror er et problemfritt menneske, det finnes kanskje hos naboen eller kanskje hos den mannen med den beste jobben i vennegjengen? Man vet aldri, så gå ikke utifra noe. Rus er blitt noe mennesker bruker som et hjelpemiddel, og noen har ‘’kontroll” på bruket..tror dem.. 

Hva om alle tok litt ansvar? Hva om alle prøvde å hjelpe mennesker som sliter og kjemper daglig. Hadde vi klart å gjøre en forskjell? Hadde vi klart å gjøre verden til en bedre plass? Jeg har troen på at vi har mer å tilby enn det vi legger frem, jeg har troen på at du og jeg kan utgjøre en stor forskjell.

Håper jeg satte igang en liten prosess i hodet til noen , håper dette er noe folk tenker på neste gang man ser en sliten og trøtt kropp.

Hjelp er den flotteste man kan tilby andre – Tattovertetanke

Vi er veldig opptatte av å mestre og komme oss igjennom hverdagen på best mulig måte. Der alle rutiner skal være unnagjort, alle telefonsamtalene skal være tatt og at du som en del av samfunnet har gjort dine plikter. 

Vi suser igjennom hverdagen, og før vi har klart å registrere det, har en hel dag gått forbi, uten at vi har stoppet opp å minnet oss selv på at vi fortjener å ha det bra. Vi er veldig opptatt av at de rundt oss skal ha det bra, så glemmer vi oss selv. Det er godt ment , men ikke sunt å glemme seg selv, det er faktisk lov å være litt ego, lov å tenke på seg selv innimellom. 

Det er ikke greit at vi ikke gir rom til å føle lykke, at vi ikke gir oss selv lov til å ha det bra (og det med god samvittighet.)
Du fortjener å ha det bra, og du fortjener å kjenne på den gode følelsen lykken gir deg. Du har lov til å være lykkelig selv om ikke alt rundt deg er på stell, selv om noen andre sliter, har du lov til å ha det bra, du har lov til å smile og mene det!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Når du er lykkelig og har det skikkelig bra med deg selv, da kan du lettere hjelpe andre som sliter, men først må du hjelpe deg selv! Hjelp deg selv med å vær lykkelig.

Et ekte smil , kan smitte over- TattoverteTanke

Jeg har valgt å blottlegge meg, gjøre meg til en skikkelig blink, på godt og vondt.

Jeg blir utsatt for skikkelig dritt slenging samtidig som jeg får så mye positiv tilbakemelding om at jeg er til hjelp, at min stemme betyr noe for noen der ute, og det vinner absolutt over de negative tilbakemeldingene. 

Om jeg har 30 stk som kritiserer,og 4 som føler seg hjulpet, ja da føler jeg virkelig at jeg og de 4 andre har vunnet. Jeg bryr meg , og noen mennesker liker ikke det, og det er helt ok. 

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Jeg viser meg frem, totalt naken på nett, jeg bretter ut alt av følelser og tanker jeg har og tidligere har hatt, og det kjære dere: det kan være lik følelse som å stille opp naken foran et kamera. Jeg står frem med mitt sanne ansikt,mitt sanne navn og mitt ekte sinn.

Jeg har valgt dette, helt selv. Det er ikke alltid like enkelt å legge ut et blogginnlegg , og noen ganger er jeg svært sårbar når jeg allerede skriver dem, det er tross alt mine tanker og følelser, og jeg kjenner på dem. Så dere lesere må skjønne at det er ikke bare mine ord på bloggen, men mitt hjerte og mine tårer.

Om ikke jeg eller du tør å prate,hvem skal da prate? Hvem skal hjelpe å normalisere alt rundt psykisk helse? Hvem skal tørre å be om hjelp vist ingen prater?

Det er ingenting som kan stoppe tattovertetanke nå, hun er igang og hun gir seg ikke. Hun er kommet for å bli,være og høre! Jeg har ikke lengre muren oppe, den er nede for å bli, for å vise dere at det er OK å føle, det er OK å være annerledes,det er OK å be om hjelp og det er OK at du er akkurat du! 

Vi er sammen om dette, du trenger ikke å føle deg ensom- TattoverteTanke

Jeg kjenner meg så lei av at noen mennesker har ‘’dette store behovet” for å dra andre ned, jeg opplever det selv og ser det også så si daglig , om det ikke er rundt meg, kan du banne på at det er et eller annet “mobbe” styr på facebook. 

Selv har jeg vært på begge sidene av situasjonen, og jeg har nevnt tidligere at jeg sliter med at jeg har gjort andre mennesker vondt, jeg var ung,dum og var preget av dårlig selvfølelse(noe som fort gjør at man føler et behov for å trekke andre ned)
Jeg er ferdig med å dra andre ned og jeg bruker idag tiden min på meg og de rundt meg. Jeg kjenner på dårlig samvittighet for tidligere, men må fokusere fremover, og lære å tilgi seg selv , og det er mye lettere å tilgi seg selv når man har fått tilgivelse fra de man såret. Og at mennesker har gitt meg tilgivelse, er den beste gaven jeg noen gang har fått. Takk igjen, det står det respekt av!

Det er ikke bare blant de unge dette skjer, det er ikke bare på skolen. Dette finner sted på arbeidsplasser blant voksne mennesker også. Hvilke rollemodeller er det egentlig vi er for de unge idag?

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Det er som om enkelte tenker ‘’ nå har vedkommende det bra, vi må inn å ødelegge det” Det er som om han/hun ikke er lykkelig, skal heller ikke andre få oppleve lykke. Vi er så egosentriske i dagens samfunn, at jeg skammer meg. Vi må skjerpe oss her, idag!

Er det sjalusi? Er det et kontrollbehov? Er det et klart tegn på dårlig og utrent selvfølelse? Jeg prøver å legge to og to sammen, men årsakene varier fra person til person. Det kan være en gutt i 10 klasse som spiller tøff, samtidig kan det være ei gammel 4 barnsmor med dårlig psyke, det kommer i alle fasonger og farger, og vi lar det skje, daglig.

Jeg håper at om du føler deg truffet tar noen runder med deg selv, finner ut hvorfor du driver på slik, hvorfor du bruker så mye energi på å ødelegge andre, hvorfor ikke konsentrere seg om seg selv? Det er ikke for sent å stoppe , det er ikke for sent å hente seg inn igjen, bli et bedre menneske, et medmenneske. Be om tilgivelse, vis at du kan forandre deg , vis at du er lei deg for skadene du har påført andre. Det er den beste utveien herifra, for om ei stund, vil samvittigheten hente deg, og da har du kanskje ikke nok mot til å beklage deg. 

Du vil ikke føle deg bedre av å trekke andre ned- Tattovertetanke

Er det ikke fantastisk, når man etter en lang dag kan sette seg i sofan med god samvittighet, føtterne høyt og endelig kan la skuldrene senke seg ned? Når man kan nyte de levende lysene og se på regnet utforbi, samtidig som det lager en fin klang i vinduene idet regndråpene treffer.

Vi tenker ikke over hvor heldig vi egentlig er , vi som har tak over hodet, varme i veggene og kjærlighet i hjemmet. Har vi startet å ta ting for gitt?

Bare tanker som flyr igjenom hodet mitt akkurat nå, tenker på de hjemløse, de narkomane. Mangen vil si at de har valgt det sjøl, men for dem, føltes det ikke ut som om de hadde noe valg. Å være narkoman er ikke noe noen ønsker, og å være hjemløs, er nok heller ikke noe det er stor etterspursel om.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Likevel klarer disse menneskene å leve, og mangen av dem smiler også noen dager. Jeg tror at de virkelig setter stor pris på de små tingene, de tingene vi inni varmen tar for gitt. 

Reflekter over hva vi har, ikke hva vi mangler-Tattovertetanke

Det å slite i det stille er forferdelig smertefullt, det å bære på vonde tanker og følelser alene, er ikke noe noen fortjener å måtte oppleve. 

Det er veldig fort gjort å klistre på seg et smil å si ‘’ det går bra” eller ‘’ingenting som er galt” . Dette vil fungere for deg for en veldig kort periode, men ikke over lengre tid. Over tid vil dette ødelegge deg. 

Jeg vet hva dette innebærer, jeg vet hvordan dette tærer på kroppen, hvordan det etser bort livsgleden,lykken og livet ditt, litt etter litt. Hvordan det river i hjerte , skjærer i hodet og brenner i blodet. Jeg vet, jeg har følt det slik!

Det er mange av dere der ute som sliter i det stille, mange av dere som ikke vil belaste oss rundt dere , ikke klarer å lette litt på ryggsekken, dere vil ikke være til bry, ikke være ekstra eller kanskje du er redd for at det blir flaut? Uansett hva årsaken er, er den ikke god nok til at du som et levende menneske, en levende sjel , skal måtte gå å slite alene. Vi er skapt for å prate akkuratt som vi er skapt for å lytte. Hvorfor har vi ellers stemme og hørsel? 

Det er en stor terskel, det å åpne seg opp for noen, jeg skjønner. Øv på det, si det til deg selv. still deg foran speilet å si til deg selv ‘’jeg sliter” ‘’jeg har det ikke bra” .
Når du først har klart å si det høyt til deg selv, er første skrittet tatt, neste skritt er til oss rundt deg. 

Ta steget idag – Tattovertetanke

Jeg har kjempet, jeg har svettet, jeg har grått og det føles ut som jeg har gått over glasskår. Jeg kjemper fremdeles hver eneste dag, for å holde fotfeste og ikke miste fokuset!

Psyken min er mye bedre enn den har vært tidligere, men likevel er jeg ikke helt der jeg vil være, jeg er ikke helt imål. Jeg har enda et stykke å gå, enda noen trinn å klatre opp, og jeg stopper ikke før jeg er der, halveis er ikke godt nok for meg, jeg skal bli den beste versjonen av meg selv.

Jeg er psykisk syk, det står nedskrevet på papirene mine , og jeg godtar det, det er ikke en tabu for meg. For meg føler jeg kanskje at jeg har det lille ekstra, hvem sier at jeg ikke kan bruke dette til min fordel? Til å hjelpe andre? Til å få andre til å godta seg selv og evt diagnoser? Det er jo egentlig ikke noe galt i å ha en diagnose? Så lenge man har den under kontroll, og ikke lar den styre deg. 

Jeg eier diagnosen,diagnosen eier ikke meg!

Psyken min idag blir litt innhentet av tidligere livsstil, og det er klart at det livet jeg har levd vil sette igjen spor og arr. Jeg er sterkt rammet av humørsvingninger i perioder, takler ikke for mye stress , og er litt for mottakelig for det negative.

Jeg er tildelt dette , dette er mine kort, og om jeg legger kortene riktig fremover vet jeg at jeg når toppen! Jeg jobber meg oppover mot den siste toppen! Den toppen jeg kan sette meg ned på, den toppen så har den store målstreken,jeg skal dit! 

Når jeg får det til, så skal pokker meg du også klare det, vi gjør dette sammen-Tattovertetanke

Idag er barn helt nede i 10 års alderen når de starter med selvskading, skummelt? Et barn vet ikke når det går for langt, et barn vet ikke når kniven har gått for dypt, det blir bare mørkt.

I dette innlegget holder jeg tilbake mange stygge ord, for å respektere enkelte lesere så ikke setter pris på kvasse ord. Skal likevel prøve få frem poenget og frustrasjonen rundt dette. 

Selvskading har pågått i flere flere år. Det var i en tid (min tid) inn. ABSURD!
Jeg kjenner jeg har vondt i meg når jeg skriver dette innlegget, jeg kjenner tårer presser på, jeg kjenner jeg skjelver, hjerte slår hardt! 

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Jeg drev med selvskading helt til litt oppi 20 årene, det var min metode (itillegg til rusen) å få et annet fokus, få en annen smerte enn den jeg hadde på innsiden, jeg kjente at jeg var levende. 

Om det ikke hadde vært for alle tattoveringene mine hadde dere fått ett annet syn, under blekket er det arr, og vi snakker ikke om 2-3 striper, det ser ikke ut. Jeg var en selvskader, og tattoveringene er der for å ikke minne meg på det.

Men bort ifra meg nå, tilbake til de andre som driver med dette den dag idag. Hva kan vi gjør? jeg vil så gjerne begrense dette, men jeg klarer ikke dette alene, vi må gå inn alle, alle må dra dette lasset,alle ressurser må inn! 

Selvskading trenger nødvendigvis ikke være et ønske om å dø, noen statistikker viser at selvskading og selvmordstanker ikke treger å henge sammen, men det er noen prosent der det er en sammenheng. 

Selvskading er dessverre noe ganske få prater om, det er tabubelagt, hvorfor ?
Vi må sette oss ned, prate, følge med, lytte, her må vi også være medmenneske. Vi må slutte å være så forbanna rutinerte at vi glemmer å følge med. Vi må åpne øynene.

Selvskading vil følge deg resten av livet, arrene vil plage deg, arrene vil gi deg en skamfølelse, du vil få så mange vonde tanker rundt dette når det har gått litt tid. Du vil for alltid bli minnet på det vonde når du ser arrene. 

Mobbing, traumer,misbruk,ensomhet, sykdom og mye mer er grunner til at folk finner frem kniven, barberbladet, skalpellen, ja alt det som brukes på å skade enn selv. 

Prat om dette med de som er preget av det, prat med barna for å unngå dette! Vi MÅ gripe inn!
 

Det hadde vært fantastisk om man kunne regulere psyken akkurat som man kan regulere en taklampe med innstallert dimmer, at man kunne velge å føle alt, litt eller ingenting, men sånn er vi ikke bygget, kroppen har ikke disse tekniske duppedittene.

“Skjerp deg” “det finnes folk som har det verre” “du overdriver” “nå må du ta deg sammen”. Slike setninger er absolutt det verste du kan servere til noen som sliter, det er rett å slett ondskapsfullt å si til noen. Jeg kunne skrevet flere tusen setninger som eksempler som kan forverre situasjonen, men jeg går utifra at dere har skjønt poenget mitt.

Så har man setninger som “ jeg er her for deg”. Det er så klart gode og trøstende ord, men her er det viktig å handle etter den setningen , ikke la det bli tomme ord. Vis at du står for det. Ring eller sjekk innom oftere enn vanlig, finn på noe sammen, lytt, og for all del : ikke ta ifra vedkommende ordet. Det er veldig viktig å la personen få prate når dem først har bestemt seg for å åpne seg. Lytting er gullverdt her! 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Lytting er ikke bare å høre etter med ørene, også hjertet-TattoverteTanke

Jeg er veldig opptatt av dette med at utsiden ikke er like viktig som innsiden, at det som finnes inni deg er det som teller. 
Likevel er det utseende som gir første inntrykket, rart? 
Jeg har fått høre flere ganger at jeg ser skummel ut, at de ikke vil krangle mot meg, osv, og dette er det første inntrykket de har fått av meg, nettopp på grunn av måten jeg ser ut, måten jeg sminker meg på og at jeg har litt blekk på kroppen. 

Jeg har siden 15 års alderen vært litt ‘’røff” i sminke og stil, alltid vært litt rocket om man absolutt skal sette et ord på det. Å den stilen fikk jeg etter mye slit og kav i livet. Flere av tattoveringene er der for å dekke over arr etter selvskading. Sannheten er at jeg ser tøffere ut enn jeg er, innsiden er ikke like sort og røff, inni er jeg idag varm og forsiktig, jeg bærer store sår med meg. Sminken og måten jeg ser ut på er imaget mitt , det har vært meg i snart 15 år, og det er slik jeg er komfortabel. Jeg skiller meg ut, jeg er meg selv, og for meg er det viktig å tørre å være seg selv.

Det tidligere livet har gjort meg veldig følsom idag, veldig sårbar og det skal ikke mye til for å knekke meg. Klart det finnes kamp instinkt hos meg, men langt ifra like kraftig som det er ut som jeg har. Kan snu på det: jeg er et får i ulveklær. gir det mening?

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Jeg er full av følelser, kan kanskje si at jeg har for mye følelser, jeg føler ekstra sterkt og alt for mye. Det kan til tider være slitsomt å være full av følelser om absolutt alt, det å over analysere alt! Om utseende skulle speilet innsiden til alle menneskene, hvordan hadde vi da sett ut? tenk litt over det.

Poenget med dette innlegget er å minne alle de der ute om å ikke dømme folk utifra hvordan de ser ut, hvordan de kler seg, hvordan de sminker seg, gi alle mennesker samme utgangspunkt, vær helt åpen og se forbi utseende. Værdens skumleste person kan være verdens snilleste, og den søte lille blondina kan faktisk være et monster.

ikke vær redd for å skille deg ut-TattoverteTanke