Jeg har valgt å blottlegge meg, gjøre meg til en skikkelig blink, på godt og vondt.
Jeg blir utsatt for skikkelig dritt slenging samtidig som jeg får så mye positiv tilbakemelding om at jeg er til hjelp, at min stemme betyr noe for noen der ute, og det vinner absolutt over de negative tilbakemeldingene.
Om jeg har 30 stk som kritiserer,og 4 som føler seg hjulpet, ja da føler jeg virkelig at jeg og de 4 andre har vunnet. Jeg bryr meg , og noen mennesker liker ikke det, og det er helt ok.
Jeg viser meg frem, totalt naken på nett, jeg bretter ut alt av følelser og tanker jeg har og tidligere har hatt, og det kjære dere: det kan være lik følelse som å stille opp naken foran et kamera. Jeg står frem med mitt sanne ansikt,mitt sanne navn og mitt ekte sinn.
Jeg har valgt dette, helt selv. Det er ikke alltid like enkelt å legge ut et blogginnlegg , og noen ganger er jeg svært sårbar når jeg allerede skriver dem, det er tross alt mine tanker og følelser, og jeg kjenner på dem. Så dere lesere må skjønne at det er ikke bare mine ord på bloggen, men mitt hjerte og mine tårer.
Om ikke jeg eller du tør å prate,hvem skal da prate? Hvem skal hjelpe å normalisere alt rundt psykisk helse? Hvem skal tørre å be om hjelp vist ingen prater?
Det er ingenting som kan stoppe tattovertetanke nå, hun er igang og hun gir seg ikke. Hun er kommet for å bli,være og høre! Jeg har ikke lengre muren oppe, den er nede for å bli, for å vise dere at det er OK å føle, det er OK å være annerledes,det er OK å be om hjelp og det er OK at du er akkurat du!
Vi er sammen om dette, du trenger ikke å føle deg ensom- TattoverteTanke