På fredag pakket jeg kofferten for aller siste gang på KER(kortidsenhet rus) det var rart å pakke ned rommet jeg har hatt i 8 uker og det var vondt å si farvel til ansatte og andre pasienter.
Disse 8 ukene har gått rimelig fort, jeg har sett meg selv på det sterkeste samtidig som mitt svakeste. Jeg har vært i kjelleren , men likevel klart å holde hode kaldt og føttene på jorda.
Så hvordan har jeg klart å fullføre et løp på 8 uker?hvordan har jeg klart å bli medisinfri og holde meg medisinfri? jeg har lært mye på denne veien, jeg har blitt litt mer kjent med meg selv. Kanskje møtt meg selv for aller første gang? Jeg har hentet ut alt av krefter jeg har, alt av pågangsmot og har aldri før hatt en så stor presentasjon når det kommer til viljestyrke. Jeg skal innrømme at jeg har undervurdert meg selv i alt for mange år, jeg kan nemlig vær rå om jeg bare går inn for det! Det var det jeg gjorde, jeg gikk all inn!
Jobbingen med meg selv er ikke over jeg må jobbe med meg selv hver eneste dag for resten av livet. Hvordan jeg prater til meg selv er kanskje den største jobben. Alle handlinger og valg starter i tankene, det som starter som en liten tanke kan ende i et totalt kaos. Det er her jeg må jobbe, jeg trenger kontroll, jeg må ta tilbake stemmen, den gode stemmen.
For 1 uke siden fikk jeg treffe mitt største idol, Erik Bertrand. Norges råeste mentaltrener! Jeg har følgt han i mange år, lest bøkene og vært svært nysgjerrig på hvordan man når sitt beste potensial. jeg var også svært nysgjerrig på Erik, hvordan han fikk til alt han ønsket som kun et helt vanlig menneske. Jeg var på foredrag og fikk gleden av å prate med han etterpå. Han får gnisten frem i meg, så at han var en del av min bedring vil jeg absolutt påstå.
Jeg hadde heller ikke klart meg uten “heiagjengen” både her hjemme og mange av de fantastiske menneskene som jobbet rundt meg. I tilegg har jeg alle dere fantastiske lesere som har følgt meg på denne reisen. Jeg er så heldig som har et så stort støttenettverk.
Jeg er på dag 23 uten noe som helst. Jeg begynner å få tilbake følelser,tanker og kontrollen over egen kropp. Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg er på bedre vei enn noen gang. Jeg vet nå at jeg kan vær et menneske uten medisin, jeg vet at livet er verdt å oppleves med et klart sinn. Jeg er klar til å starte livet, jeg er klar til å yte mitt beste. Jeg er klar til å møte alle oppturer og nedturer rusfritt. Kjære liv: jeg står med ett åpent sinn og åpne armer, la oss sette igang!
Skjebnen kan snus- TattoverteTanke