Idag har jeg klappet meg på skulderen, 32 dager uten opioder er over en mnd! Jeg så ikke for meg at dagene skulle gå så fort, jeg forventet mer motgang når det kommer til opioder. Den verste prosessen rundt opioder er over! Jeg er fri!
Benzoen nedtrappes rolig men samtidig jevnt. Jeg er så glad for at jeg er helt nede i 15 mg, jeg var tross alt oppi 150-180mg daglig. Dette er en helomvending for meg, dette føles riktig,godt samtidig som det er knalltøft. De gode følelsene som mestring,viljestyrke og målene veier så mye mer enn de vanskelige tingene, som består av abstinenser,utmattelse, og alt som følger med avmedisinering. Dette er noe av det tøffeste jeg har kastet meg i, men hel%$##@ heller som jeg tar det på strak arm.
12 april er dagen jeg skal være helt medisinfri, det skremmer meg litt , men samtidig så skal det bli så befriende å leve et medisinfritt liv, et liv der jeg har kontakt med meg selv og kan lære meg selv å kjenne igjen, som et menneske, et helt menneske.
Jeg ser frem til å kunne føle ekte følelser, jeg ser så frem til å bli kvitt nummenheten. Det å kjenne følelsen fra fingertuppene og ned til tærne. Jeg ser rett og slett frem til å endelig FØLE, både de gode og de vonde følelsene.Det å få kontakt med seg selv igjen vil kreve en del, det er ikke noe som skjer av seg selv. Det er som om jeg må lære alt på nytt.
Det er aldri for sent å starte et godt liv – TattoverteTanke