32 dager uten opioder og nede i kun 15mg benzo

Idag har jeg klappet meg på skulderen, 32 dager uten opioder er over en mnd! Jeg så ikke for meg at dagene skulle gå så fort, jeg forventet mer motgang når det kommer til opioder. Den verste prosessen rundt opioder er over! Jeg er fri! 

Benzoen nedtrappes rolig men samtidig jevnt. Jeg er så glad for at jeg er helt nede i 15 mg, jeg var tross alt oppi 150-180mg daglig. Dette er en helomvending for meg, dette føles riktig,godt samtidig som det er knalltøft. De gode følelsene som mestring,viljestyrke og målene veier så mye mer enn de vanskelige tingene,  som består av abstinenser,utmattelse, og alt som følger med avmedisinering. Dette er noe av det tøffeste jeg har kastet meg i, men hel%$##@ heller som jeg tar det på strak arm. 

12 april er dagen jeg skal være helt medisinfri, det skremmer meg litt , men samtidig så skal det bli så befriende å leve et medisinfritt liv, et liv der jeg har kontakt med meg selv og kan lære meg selv å kjenne igjen, som et menneske, et helt menneske. 

Jeg ser frem til å kunne føle ekte følelser, jeg ser så frem til å bli kvitt nummenheten. Det å kjenne følelsen fra fingertuppene og ned til tærne. Jeg ser rett og slett frem til å endelig FØLE, både de gode og de vonde følelsene.Det å få kontakt med seg selv igjen vil kreve en del, det er ikke noe som skjer av seg selv. Det er som om jeg må lære alt på nytt. 

Det er aldri for sent å starte et godt liv – TattoverteTanke 

 

 

Nå begynner det å bli en hard kamp

Det har vært rolig på bloggen, jeg har vært hjemme på perm og prøvd å skru av omverden å bare nyte det å være hjemme med mine. Helgen har vært god, men har hatt mange utfordringer med meg selv.

Merker store endringer i humøret og energinivået. Utholdenheten lar meg ikke fokusere for lenge på noen som helst og merker kroppen jobber på høygir.

Kroppen prøver å gripe etter noe jeg jobber imot,benzodiazepiner. Selv nå som jeg kjemper så hardt med meg selv og mot mine vaner er jeg likevel like bevisst på hvem jeg er og hva jeg skal klare. Jeg gir meg ikke, ikke idag og heller ikke dagene etter.

Jeg viste at dette skulle bli en berg og dalbane, men var uvitende på hvor bratt den skulle bli. Vel… den er bratt , og  brattere blir den.  Det er nå det virkelig gjelder, det er fremover det blir utfordrende,utmattende og kan føles uoppnåelig,  det er nå jeg må hente inn alt jeg har av krefter,ville,mot og styrke. Føttene mine skal stå plantet på bakken, og jeg holder så hardt fast i de tingene jeg ser på som mitt anker! 

Angsten har begynt å komme mer og mer frem,men jeg har klart å bremse angstanfallene med pusteteknikker og det å fokusere innover på kroppen. Likevel ligger angsten der å pirker i meg, kan føles ut som den stikker meg med nåler. Her må jeg finne nye verktøy å bruke, da valiumen var “medisin”for det. 

Jeg er utbrent , samtidig som jeg kan være full av energi. Jeg er deprimert til tider, selv om jeg stadig smiler. Jeg er motivert,  selv om onde tanker slår meg innimellom. Tror aldri jeg har vært så ubalansert som jeg er nå. Jeg tenker det blir verre før det blir bedre!

Det er kun en vei…..å det er opp! – TattoverteTanke 

Faen ta rus, ikke gå i fellen!

Over halve livet mitt har jeg “levd” gjennom en form for rus.

 Det startet med den lille pillen i 12 års alderen, faen ta den pillen! Det eskalerte seg fort til mer og ble inngangsportalen til enda værre stoffer, amfetamin,kokain,hasj og mye forskjellige piller. Faen ta den første pillen! 

Jeg kom meg ut av miljøet , jeg klarte det! I 5 år var jeg uten. Jeg prøvde også å ikke drikke, men der ble det fort hver helg, men det er vel “vanlig” i 20årene. Eller ble det noen glass i ukedagene også?

Burde holdt meg unna alkoholen også, kanskje det hadde styrket psyken.

Livet ble turbulent og jeg fikk utskrevet medisiner,  den sat#%@ pillen, Paralgin så valium. Så ble det høyere tolleranse , større mengder . Jeg hadde jo kontroll? Nei absolutt ikke, jeg mistet den lenge før jeg sa til meg selv at jeg hadde kontroll. 

Nå er jeg på 27 dager uten opioder(paralgin) og er på nedtrapping på valium. Er kommet lengre enn før, fordi jeg gjør det på den rette måten! Var oppi rundt 150mg valium daglig(!) Og nå er jeg på 25mg. Imorgen er neste nedtrapping, da er det ned til 20. Det føles godt å se at det minsker i medisinglasset. Det er ikke smertefritt, men jeg vet at det vil være verdt det!

Den tøffeste tiden ligger nå fremover, da jeg skal trappes ned og bli helt medisinfri. Jeg er klar, bring it on life!

Medisiner utskrevet fra lege kan være inngangsportalen til et rushel#@$$% likegodt som det første trekket med hasj du tar bak skolegården. Så vær så snill å ikke tro at selv om det kommer lovlig, er det ikke nødvendigvis det beste. Det finnes så mye verktøy vi kan bruke som ikke fører til en kjemisk roulette. Noen tenker sikkert  “lett for henne å si” og “det skjer ikke meg” . Vel… det skjedde meg, til tross for at jeg var på vakt mtp fortiden. Så vær Så snill, tenk dere om. Det er et råd fra en som netopp fylte 30 år og har har rusa bort over halve livet.

Ikke ta den første pillen,første stripen eller første trekket, vær sta og velg riktig- TattoverteTanke 

 

Jeg var nær å kaste inn årene igår..

Var det bare en blåmandag?En dårlig dag? Eller er jeg på bristepunktet?

Vel… ingen tvil om at nedtrapping er tøft , og i tillegg til andre utfordringer/belastninger gjør det ikke saken noe enklere. Folk rundt meg ramler utpå,dør og sliter. Jeg er som en magnet som suger til meg alt, jeg har medfølelse og omsorg for alle jeg kjenner ansiktet på (ok, noen faller utenfor den magnetiske effekten, men da er det en årsak bak det) 

Mange tror at jeg skriver for oppmerksomheten, at jeg ønsker fokuset på meg , det kan jeg avklare her og nå er helt feil! Jeg skriver og blottlegger meg fordi jeg vil ha bort den sata#$ tabuen rundt psykisk helse. Jeg skriver ganske personlige ting her inne, men jeg tenker;  om jeg våger å være åpen og ærlig om min psykiske helse , mine plager, kamper og nåværende avhengighet, vil det muligens åpne opp portalen til andre, at andre tar ordet,gir beskjed og ber om hjelp. 

Jeg er ingen engel,en helt,eller en superwoman, jeg har gjort mye galt i livet, såret mange mennesker, ødelagt for meg selv og mye mer. Jeg er kun et menneske,  akkurat som deg. Vi står alle ovenfor en hel masse valg i løpet av en dag, og det er der jeg må jobbe litt ekstra  for “bra valgene”. 

Jeg blir bedre på “bra valgene” , det ser jeg veldig godt nå når jeg reflekterer over igårdagen. Dette er en frivillig innleggelse,  noe som tilsier at jeg når som helst kan pakke baggen å dra herifra. Jeg har ikke planer om å gi meg nå som jeg snart er halvveis,  hva ville det gitt meg? Mer problemer! Jeg ville ramlet rett ned i kjelleren, i tillegg er det et par som hadde “ramlet” ned sammen med meg. Nei jeg gir meg ikke!

Sammen knuser vi tabuen -TattoverteTanke

 

 

Takket være alle rundt meg og mine kjære lesere

Jeg vil starte dette innlegget med å takke alle som følger min reise. Dere er noen helt fantastiske mennesker! Dere gir meg pågangsmot, motivasjon og drivkraft. Jeg er helt ordløs av alle flotte meldinger, hilsninger og tilbakemeldinger, dere varmer en sliten sjel.

Det viktigeste i en slik prosess er å først og fremst å gjøre dette for seg selv,  selv om jeg bruker de rundt meg som en stor motivasjon! Jeg ønsker et helt vanlig a4 liv med min kjære. Hus,bil,hund tilogmed et hvitt gjerde rundt tomta! Det rare med dette er at jeg allerede har dette på plass, men jeg mangler meg selv. Jeg mangler kontroll,balanse og det å være i harmoni med seg selv.

Jeg har klart å følge opplegget her inne, holdt medisinlista . Om jeg hadde gått på en smell, ville jeg delt det med dere, ingen vits i å blogge om prosessen om jeg hadde lurt meg selv. Jeg har gått inn for å være 100%ærlig, og har planer om å fortsette med det! Jeg prøver på mitt sterkeste her inne, og er fremdeles 100% motivert. Likevel skremmer det meg at jeg ser mange mennesker ser ut til å klare det, men plutselig faller tilbake. Jeg vil ikke falle, jeg klarer ikke mer fall nå!

Det sies at vi skal ta en dag om gangen,  men om jeg gjør det har jeg ikke et mål der fremme, så jeg må fokusere litt mer på fremtiden enn kanskje anbefalt i en slik prosess.

Finn DIN drivkraft, dere er en av mine- TattoverteTanke

Perm nr 2, nå har jeg virkelig satt meg selv på prøve

Forrige perm varte under 24 timer da jeg ba samboeren kjøre meg tilbake til enheten , det var for ferskt, det var for hardt, jeg var redd jeg skulle bli for komfertabel hjemme, jeg var redd for å ta dårlige valg. 

Det er når man er langt nede man fort kan ta dårlige valg og ha dårlig selvinnsikt. Føler jeg meg sterkere nå enn forrige gang? Usikker på svaret her og nå. Likevel føler jeg meg litt mer kontrollert , litt mer bevisst. Holder det? Det vet jeg ikke før jeg er kommet lengre utpå dagen. (Disse 2 avsnittene ble skrevet på lørdag.)

Idag er det søndag å jeg våknet opp hjemme i min egen seng med min kjære. Jeg klarte å nullstille tankegangen igår,  selv om mye av dagen igår gikk på søvn. Jeg er stolt at jeg har klart 2 dager perm , selv om jeg var tilbake på avdelingen idag klokka 09.30

Jeg er på nedtrapping 2 ganger i uka, det er ikke noe kjære mor her i gården. Det går fort, kanskje brutalt men de vet jo hva de gjør de som jobber her. Så jeg velger å ha full tiltro til de ansatte og velger å stå i smertehelve#@$ som følger med. For dette er nemlig ikke enkelt, det krever alt jeg har av styrke. Jeg lærer hver dag at styrken min blir sterkere og sterkere for hver dag som går, selv om jeg innimellom kan føle meg på mitt svakeste.

Nå går vi snart inn i en ny uke, og det ska bli godt å komme igang igjen, samtaler , ulike behandlere osv. Dagene er lange men likevel går de fort fordi dagene er følgt opp med så mye. Så blir oppholdet liksom mer utholdende. Om det ga mening?

Jeg er enda motivert, men ingen tvil om at de indre monstrene forsøker å ta over iblant, men foreløpig ligger jeg langt fremfor dem,og har ingen planer om å la de ta meg igjen. Ikke denne gang, aldri mer!

Det er når du har vært langt nede,  at du får lyst til å komme opp – TattoverteTanke

 

Å bygge seg opp igjen kan være tøft som F, men de tøffe takene gjør også så utrolig mye godt!

Jeg er fremdeles inne på enheten, jeg holder faktisk ut! Jeg har mer vilje enn jeg trodde! Jeg har virkelig undervurdert meg selv, nå er det på tide å se seg selv i speilet å si “Du er rå!” “Du er sterk” og “Du kan klare alt du vil” For aller første gang i mitt liv har jeg en liten tro på disse setningene, og jo flere dager som går desto mer og mer tro har jeg på disse ordene.

I ROCK!

Benzoen trappes ned, 2 ganger i uken, det kjennes virkelig,  jeg er rastløs og utsettes for tøffe utfordringer , men det var forventet! Jeg skal stå i svetting,skjelving,oppkast,ubehag, uro og all dritten som følger med avmedisinering. Har aldri før hatt så tydelig tegn på avgiftning og avklimatisering,helve@#$% piller! Jeg står i det, gir meg ikke! Rustningen er på, og mindre og mindre rustning vil vær nødvendig etter hvert. Snart er rustningen avkledd, og jeg får kontakt med meg selv.

Idag er også en dag å markere , jeg har holdt meg opiode fri i 20 dager! 20 dager! Det tilsvarer 480 timer! Det føles ut som jeg har gått over verdens største fjelltopp. Skikkelig adrenalinkick! 

En strek hver dag for å markere opiodefri.

Det er enda en lang vei å gå, og det er absolutt ikke slik at jeg er “frisk” etter 2 Mai når jeg blir utskrevet. Det krever et hardt arbeid med seg selv, ha oppfølgning og ikke minst må jeg aldri glemme hvor jeg kommer ifra. Jeg vil alltid ha en avhengighet, men jeg kan ta kontroll over den, mitt sinn skal styre skuta! 

På tirsdag var jeg på mitt andre NA møte. Det gir meg så mye, det føles godt å lytte,prate og ikke minst se at det er mulig, så mange klarer det, så hvorfor skulle ikke jeg klare dette? Jeg klarer dette!

Vår skjebne er opp til oss selv- TattoverteTanke 

 

Jeg har ikke bare en avhengighet, det er en ting jeg har hold tilbake. Dette innlegget går ut til alle som har blitt preget av min andre avhengighet

Nå blir sikkert leserene veldig nysgjerrig, hva mer slit denne 30 åringen med? Er det ikke nok nå? Vel sannheten er at sammen med rusmisbruket følgte det med en annen avhengighet.

Jeg ble spilleavhengig, casino, helve@$#@ casino! Jeg har kjørt meg helt ned, jeg har virkelig kjørt meg selv langt langt ned. Her prater vi ikke 2-3000 i mnd, her er det desverre mer nuller bak. Jeg satte alt i fare, forholdet mitt, hele livet ble et spill!

Jeg er ferdig nå, dette er noe som har følgt med rusen, fått meg til Å gå inn i en slags gi F@#$ “psykose”. 

Jeg har vært psykisk syk lenge, jeg lot noe annet ta kontroll over kroppen min for ca 1 år siden, hvor gikk det galt? Hvorfor oppdaget jeg det så sent? Mulig jeg aldri vil finne ut av det, og er det egentlig relevant idag? Det viktigste er at jeg har tatt tak i det nå, og jobber videre med meg selv. Ikke mer risker, ikke mer gambling verken med penger eller livet. Nok er nok! Jeg ser endelig galskapen, jeg har våknet, og jeg skal forbli våken! 

Låning av penger , mye penger. Hyppige spørsmål om å låne, som ble mer og mer en vane. Følte ingen skam, ikke før nå den siste mnd. Likevel fortsatte jeg? Nå er det stopp, nå er det gått over 2 uker siden siste trykk på gift knappene! Nå legger jeg min økonomi i hendene på samboeren. 

Livet mitt skal restarte, og jeg er klar!

Avhengighet er vanskelig å komme ut av-TattoverteTanke

Det å gå inn for et medisinfritt liv, et godt liv!

Forandringer er langt utenfor vår komfortsone , uavhengig av hvilke forandringer. Det er krevende og ikke minst ubehagelig. Også de gode endringene kan være utfordrende. 

Det å ta et steg ut av komfortsonen er første trinn, men det er så lett å ta halen mellom beina å løpe tilbake til det kjente,”trygge” og vanlige. Det er der vi må knekke koden, det er her vi virkelig må ta på oss rustningen og gå inn i kampmodus! 

Nå er følelsene helt i ubalanse, men det var forventet fra de profesjonelle at den harde tiden kommer nå, altå på uke 2. 

Bloggen min skal egentlig ikke være noe form for dagbok, men har kanskje blitt tolket slik den siste perioden. Hvor er den sterke TattoverteTanke som prøver å hjelpe alle? Hvor er de gode rådene, tiden til de trengende og den utstrakte armen? Vel… Selv den sterkeste kan falle , å falle e ingen skam, å feile er ingen nederlag! Det skaper kontraster, balanse og gjør at vi klarer å sette ting i perspektiv kanskje?

Å blogge mens man er innlagt er kanskje til hjelp for noen? At noen får inntrykk av at det ikke er så farlig. Skummelt,ubehagelig og utenfor komfortsonen ja absolutt, men ikke farlig, faktisk det stikk motsatte. Her er Du trygg, passet på og ivaretatt.

Her inne er det mange følelser man møter på,derfor syntes jeg at koppen min måtte bli med. Viktig med humor

Selv den sterkeste faller-TattoverteTanke

Pust inn,pust ut, dag inn , dag ut (tix sine ord)

Våknet imorges før 8 som vanlig,  godt å få startet dagen, ihvertfall idag som sola skinner på verandaen her på avdelingen. En liten tur er allerede gått , det var godt å putte ørepluggene i ørene å bare drømme seg bort et lite øyeblikk.

Som jeg har nevnt tidligere er det stille i helgene her,  ingen faste avtaler eller noe som helst stress. Godt? Tja jeg har nå svært lite ro i kroppen for tiden så jeg skulle gjerne hatt noe fast opplegg i helgene også. Idag blir det å benytte seg av godværet! 

Sola gjør noe med humøret, og jeg kjenner at jeg trengte sola idag, ny dag, nye muligheter! Sitte ute med lukket øyne, puste inn og puste ut. La den friske lufta trekke dypt ned i lungene, la sola fylle på med d vitamin. Så er jeg jo tros alt tanoholiker(avhengig av solarium og sol, MÅ være brun) så kanskje dette er dagen jeg får overskudd,   får energi og ikke minst at tankene mine kan vandre i en positiv retning. Jeg lever i troen!

Uten om det er humøret svingene , opp og ned. Ingen ser det, pokerfjes kanskje? Når skal denne maska av? Når skal tårene komme og tømme meg for vonde tanker og unødvendig tilbakeholdenhet? Jeg kjenner klump i mage,bryst og halsen, skal den slippe snart? Jeg tror Jeg er klar, jeg vet bare ikke hvordan…

Livet er ingen selvfølge , Grip om det gode du har – TattoverteTanke