Måned: november 2020

Julen er rett rundt hjørnet og folk går berserk på kjøpesenterene , i denne travle tiden glemmer man helt ut pandemien vi er i. Folk oppfører seg som om livet sto på spill, jeg blir stadig overasket.

Julen skal være en tid for familien. Med selskap, god mat og gavedryss, koser de fleste seg igjennom hele juletiden. Og det unner jeg hver enkelt! 

Likevel er det mange som kvier seg igjennom jula. Jula for noen er ikke noe annet enn vonde følelser og ensomhet. Julen kan være trist om man ikke har det godt med seg selv. Jeg tenker at det er viktig å tenke på disse menneskene. Strekk ut ei hånd, dekk på en ekstra tallerken denne jula. Det er virkelig årets julegave, for vedkommende og deg selv. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Selv var jeg jenta som elsket jul, elsket lukten av ribbe som gikk i hele huset, allerede fra morgenen av. Mmm mammas ribbe og perfekte brunsaus. Det var virkelig gode tider. Jula var liksom mamma sin tid, hun trivdes i juletia, og det smittet over på oss barn. Når mamma døde i 2014 ble mitt syn på jul helt snudd, jeg følte jeg mistet julegnisten.

Jeg har det ikke vondt i juletiden, men kunne godt vært uten den. Jeg tenker mye på dem så sliter skikkelig med jula, de som ikke ser noe annet enn stress,kaos,økonomiske problemer, turbulent følelsestid og totalt tapping av energi. 

Jeg vet at mange sitter alene i jula, og oppfordrer alle til å strekke ut ei hånd om dere kan! Redd julen for noen, kanskje du tenner julegnisten hos dem?

Prøv å spre litt juleglede- TattoverteTanke

Vi er snart passert 2020, litt over en drøy måned og 2020 blir et lukket kapittel. For noen har dette vært et godt år, for andre et vondt. Ingen tvil om at 2020 har vært et anderledes år, mtp pandemien, karantene,tiltakene og at det sosiale er begrenset til det minimale.

Mange har nok slitt mer enn vanlig siden mars og jeg skjønner at det er skremmende at verden plutselig blir snudd opp ned. Det er skummelt, jeg trodde ikke jeg skulle oppleve en slik stor forandring, jeg hadde ikke sett for meg dette.

Med denne situasjonen vi er i gjelder det å holde ut, ikke gi opp. Tiden uten å være noe særlig sosial trenger ikke være en uting, du kan faktiskt nå bruke tid på deg selv, med god samvittighet ovenfor andre. Jeg sier ikke at situasjonen er positiv, men at vi må gjøre vårt beste for å holde oss på matta.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Bruk tiden på deg selv, bruk tiden på å reflekter over livet. Bygg deg selv opp! Jeg har bedret meg enormt bare siden mars måned. Jeg har vært langt langt nede, gått å surret i min egen boble, helt til den sprakk og jeg måtte ta noen grep. 

Jeg måtte møte veggen med et smell før jeg skjønte at endringer måtte til. Jeg måtte skjønne hva som måtte endres på , og hvordan jeg skulle klare å klatre opp igjen. Jeg kom meg til hektene, litt opp og ned stigen ,men i det lange løp er jeg på vei oppover. Stigende!

Jeg er for første gang på 6 år opiode fri, jeg har lært å luke ut det/de negative i livet, og konsentrere meg heller om de rundt meg og meg selv. Bare de tingene har fjernet en del dødvekt fra skuldrene. 

Gjør det beste ut av situasjonen-TattoverteTanke

Det er ingen hemmelighet at mamma og jeg var veldig knyttet, og veldig lik. På godt og vondt. Jeg elsket og hatet mamma samtidig, mamma var god men dessverre også ond. Jeg savner samtalene med henne, jeg skulle ønsket hun var i livet, men likevel er jeg glad for at mamma endelig fikk fred, i kropp og sinn. 

Jeg startet ikke å fokusere på å bli rusfri før mamma døde, vi var på et vis et slags rus team, det hun ikke hadde, fikset jeg, og andre veien. Dette mor datter forholdet ble på en måte mer som et venninne forhold, og det er der jeg tror det gikk galt.

Mamma døde av lungekreft, 3 mnd etter hun hadde fått diagnosen. Det siste hun sa til meg før hun sovnet inn (med kraftig dødsangst) var ‘’ Jeg vil ikke dra, jeg vil være sammen med dere” Dette er absolutt de vanskeligste ordene jeg noen gang har hørt. Jeg håper ingen måtte oppleve å høre noe lignende når deres nærmeste ligger på dødsleiet, for de ordene glemmer man ikke. 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Det var en periode etter at mamma døde at jeg kjørte livet helt ut. Ingen frykt for livet, ingen frykt for meg selv, ingen bekymringer, bare rus og dag for dag. En typisk rusmisbruker med tung sorg. Det var et turbulent løp, og jeg er heldig som sitter her jeg sitter idag. 

Jeg tror ikke jeg hadde blitt rusfri om mamma hadde vært tilstede , fordi dette var noe vi hadde sammen, dette var noe som var ‘’ok” for oss begge, og når mamma som skule være ‘’mor” ikke satte en stopper, ble det et varig mønster. Jeg er redd at det eneste vi hadde til felles var trangen for å bli dopet ned. Trangen for å ruse bort virkeligheten. Jeg bærer ingen nag til mamma idag, jeg vet hun var psyk og aldri mente å skade meg, mamma jeg elsket deg, til tross for dine feil!
 

Jeg startet med å reflektere over livet. Hvor skulle jeg ta veien? Hva skulle jeg gjøre nå? Skulle jeg fortsette dette ujevne terrenget? Eller skulle jeg prøve noe helt nytt? starte på nytt?forsøke å bli rusfri?

Det var mange knall og fall, det var ofte jeg ramlet av hele prosessen. Jeg var nært å gi opp forsøket på et rusfritt liv, men jeg kunne ikke skuffe meg selv eller de nærmeste rundt meg mer, jeg måtte endre meg! Dette måtte jeg få til! 

Det er nå 6 år siden mamma døde, og jeg har vært rusfri i 5. Litt fall har det vært, men de 4 siste årene har jeg ikke inntatt narkotiske stoffer. Jeg er stolt over kampen jeg har klart, og jeg vil si at livet er mer innholdsrikt , fargerikt og kjærlighetsfylt med et nykter sinn! 

Mamma, du blir aldri glemt, heller ikke kjærligheten- TattoverteTanke

Jeg er ikke flau av å ‘’skrike ut” at jeg er deprimert for tiden, jeg skjemmes ikke over å være menneskelig. 

Hvor mange mennesker går rundt å sliter i det stille? Hvor mange mennesker går igjennom en vanskelig tid uten å prate om det? Det er mange, hadde vi hatt et tall på det tror jeg folket ville blitt svært overasket. 

Jeg er ingen Psykolog, jeg er ingen mentaltrener, jeg er ei jente med erfaring innen psykisk helse ,rus og avhengighet. Jeg kjenner til alle metodene for å skjule dette, jeg kjenner til alle løgnene vi forteller, og jeg kjenner til smerten dere bærer.  Jeg kjenner rett og slett løpet på dette. Jeg vet at det ikke er enkelt å ‘’knekke” koden, jeg vet det ikke er lett å be om hjelp, si at du ikke har det bra, jeg vet hvor mye man kan skamme seg over det.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Det er på det svakeste jeg ser det sterkeste i menneskene, når mennesker tør å vær sårbar, tør å være seg selv 110%. Det er mine helter, det er mine veiledere. 

Det nytter ikke å drikke bort problemene, de blir doblet dagen derpå, det nytter ikke å trykke i seg beroligende, angsten blir større når effekten går ut, det nytter heller ikke å dra i seg kokain, du føler deg som en konge der og da, men effekten avtar og du føler deg som den største taperen noen sinne. Slik kan jeg fortsette , fortelle alle ulempene med å putte i seg de vi tror er den enkle løsningen, sannheten er, det er den absolutt verste løsningen du kan finne på. 

Prat, skrik,gråt og hyl er det jeg absolutt anbefaler, det letter på trykket. Høres dumt ut? men det stemmer faktisk , bare gi det et forsøk. Du vil føle deg totalt utbrent rett etterpå, men dagen etter vil du faktisk føle som om flere kilo er tatt bort ifra skuldrene dine. Man får nok, og et glass med vann kan renne over om du ikke stopper å fylle på, før du har tømt det. Jeg vet at det ikke er enkelt, tvert imot, men det er verdt det! Du er verdt det! 

sårbarhet er styrke- TattoverteTanke

Den siste perioden har vært en stor utfordring for meg, jeg har tatt en del grep som har påvirket meg , utfordret meg og gjort meg sårbar.

Det hele startet med at jeg bestemte meg for å stanse umiddelbart med opioder. Det er smertestillende jeg har fått i samråd med lege pga kraftig spenningshodepine. Det har ikke vært lett, det har vært en stor belastning på både kropp og sinn. hodepinen er til tider utholdelig , likevel har jeg holdt meg 100% borte ifra sterke smertestillende. Jeg var egentlig forberedt på å bruke denne medisinen livet ut, imed at det ikke finnes noe kur for denne ‘’plagen”. Det sies at du ikke skal avslutte brått, men jeg som vanlig gjorde det jeg trodde var riktig, noe som medførte at det ble litt tøffere enn forventet. 

Hvorfor jeg valgte å slutte var rett og slett staheten min, jeg vil ikke vær avhengig av smertestillende, jeg er ferdig med avhengighet! Selv om jeg ikke brukte det som rus, ble det likevel ‘’rus” i mine øyne, selv om jeg trengte medisinene. Jeg vil ikke sitte som 30 år og være avhengig av verken det ene eller andre for å kunne  fungere i hverdagen, det er ikke min skjebne! Jeg skal ærlig innrømme at jeg hadde svært liten tro på meg selv når det kom til denne prosessen, men igjen så imponerte jeg meg selv. 

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

For 2 uker siden gikk jeg gjennom en operasjon, ikke noe store greier men likevel førte det til 2 ukers sykemelding, noe jeg absolutt ikke har godt av, jeg kan ikke være uten faste rutiner, jobb , jeg kan rett og slett ikke sitte stille. Så de 2 siste ukene har vært et hel%&&#. Jeg kom selvfølgelig inn i det jeg selv vil kalle en kraftig depresjon (noe jeg er vant til) men denne gangen var det så annerledes , mørketiden på toppen, sykemeldt og en følelse av å være sperret inni mitt eget hode. I tillegg har jeg vært i så dårlig form at jeg ikke har hatt energi til å hverken blogge eller å være noe særlig sosial. Og når man er i dårlig form føler man seg ikke mye vel, man føler seg som et takras, orker ikke noe, vil ikke noe, og går inne i huset å bare susler med absolutt ingenting. 

Imorgen er det tilbake til jobb, og jeg ser virkelig frem til å komme tilbake til hverdagen, til livet! For jobben er en viktig verdi for meg, jobben er med på å forme meg og jeg får utfordret meg og mestret ulike oppgaver. Jeg trenger å settes på prøve, jeg trenger å mestre og jeg trenger tilhørigheten man får på en arbeidsplass. 

Jeg skriver ikke dette innlegget for å få medlidenhet eller ‘’stakkars deg” men for å vise at det er greit å ikke ha det greit noen ganger, og det er greit å si ifra om det. Det er også en forklaring til hvorfor jeg har vært stille den siste tiden, og tro meg jeg har savnet tastaturet, det er jo dette som er drømmen!

om du ikke kjenner de dårlige dagene,vil du ikke sette pris på de gode – TattoverteTanke
 

Selv om jeg ikke trodde jeg var hardt rammet av dette med smertestillende, ser jeg i ettertid at kroppen har hatt en avhengighet av det. Selv om jeg ikke har brukt dette som et rusmiddel eller for å oppnå en rus, har det hatt stor påvirkning på livet og ikke minst helsen.
 

Idag er det 3 uker siden jeg brukte sterke smertestillende. Det har ikke vært lett, og jeg undervurderte virkelig hva disse medisinene faktisk gjør med kroppen. Jeg trodde jeg gikk inn noe som skulle være ‘’enkelt” når jeg startet denne prosessen, med tanke på alt det andre jeg har klart å slutte med så kulle ikke noen ‘’uskyldige” smertestillende være et problem. FEIL. 

Uskyldig er dem ikke, det er gift! Jeg har rett og slett hatt store abstinenser, angst og jeg ble faktisk syk av ‘’avrusningen”. Jeg følte jeg gikk å svimlet, det var som det ikke var noen hjemme i hodet på meg. Jeg er så glad og stolt av at jeg klarte å stå denne demonen av. Jeg har endelig kommet over den verste biten, men det er fremdeles en vei å gå. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Når man skal gå igjennom denne prosessen, når man virkelig går inn for det : vær klar over at det er ikke enkelt, det er ikke fort gjort,det finnes ingen snarveier! Du vil dessverre ha plager i noen uker etterpå. Det kan faktisk føles ut som det er umulig, men det er da du må gå dypere enn noen gang i deg selv, hente alt du har av styrke og vilje. Jeg er ikke særlig ‘’sterk” og når jeg klarer det, er jeg sikker på at hvem som helst klarer det. 

Dette innlegget deles fordi mange har spurt om hvordan det har gått , nå vet dere !

Hent ut viljen, da klarer du alt- TattoverteTanke