Vi er snart passert 2020, litt over en drøy måned og 2020 blir et lukket kapittel. For noen har dette vært et godt år, for andre et vondt. Ingen tvil om at 2020 har vært et anderledes år, mtp pandemien, karantene,tiltakene og at det sosiale er begrenset til det minimale.
Mange har nok slitt mer enn vanlig siden mars og jeg skjønner at det er skremmende at verden plutselig blir snudd opp ned. Det er skummelt, jeg trodde ikke jeg skulle oppleve en slik stor forandring, jeg hadde ikke sett for meg dette.
Med denne situasjonen vi er i gjelder det å holde ut, ikke gi opp. Tiden uten å være noe særlig sosial trenger ikke være en uting, du kan faktiskt nå bruke tid på deg selv, med god samvittighet ovenfor andre. Jeg sier ikke at situasjonen er positiv, men at vi må gjøre vårt beste for å holde oss på matta.
Bruk tiden på deg selv, bruk tiden på å reflekter over livet. Bygg deg selv opp! Jeg har bedret meg enormt bare siden mars måned. Jeg har vært langt langt nede, gått å surret i min egen boble, helt til den sprakk og jeg måtte ta noen grep.
Jeg måtte møte veggen med et smell før jeg skjønte at endringer måtte til. Jeg måtte skjønne hva som måtte endres på , og hvordan jeg skulle klare å klatre opp igjen. Jeg kom meg til hektene, litt opp og ned stigen ,men i det lange løp er jeg på vei oppover. Stigende!
Jeg er for første gang på 6 år opiode fri, jeg har lært å luke ut det/de negative i livet, og konsentrere meg heller om de rundt meg og meg selv. Bare de tingene har fjernet en del dødvekt fra skuldrene.
Gjør det beste ut av situasjonen-TattoverteTanke
