Måned: august 2020

Det er en stor dag, for både deg og familien rundt deg. Det sies at :idag trer du inn i de voksnes rekker. Livet begynner idag, her , akkurat nå.

Barndommen blir nå et lukket kapittel, og jeg håper at det er et ”happy ending” kapittel , slik at du kan fokusere på imorgen dagen, fremtiden. Legg barndommen bak deg, se fremover og brett opp armene. Gjør deg klar til livet!

Livet er noe helt fantastisk, tenk at du får oppleve det, tenk at  akkurat du ble valgt til å leve det. Hvorfor akkurat du? fordi det er du som er perfekt for det, det er du som klarer det, og du er valgt ut for å leve det på den beste måten, jeg har troen på deg, og jeg står på sidelinjen å heier på deg! 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Du vil oppleve glede og sorg, latter og tårer. Det er nå du vil lete etter meningen med livet, og du kommer til å finne den! Det er så mye som venter på deg i den store verden du er på vei inn i. Det er nå du får en ”sjangse” til å lage et nytt utgangspunkt, det er nå valgene dine vil få enten belønning eller konsekvenser. Det er nå valgene dine blir litt vanskeligere, litt viktigere. Det er nå det er viktig å velge riktig. Du vil oppleve å prøve og feile, men det er en av tingene livet handler om: å lære av seg selv. 

Livet vil gi deg mye, på godt og vondt. Du vil oppleve helt fantastiske ting, og du vil møte motstand, men du vil se at det gode alltid vinner over det vonde. Du vil se at livet er verdt det, du vil se at livet er en fantastisk gave, du vil bli takknemlig. 
Det er litt skummelt å komme inn i de voksnes rekker, og du er ikke alene om å være redd, vi har alle vært der, vi vet hvordan det føles, vi vet også at det kommer til å gå kjempe fint! 

Jeg vil gi deg noen ”huskenotater”
– Vær takknemlig
-Gi litt faen innimellom
-Nyt de små øyeblikkene, det er de som teller
-Be om råd og en hjelpende hånd
-Strekk ut ei hånd 
-Le hver eneste dag
-Ikke jag etter det perfekte(det finnes ikke)
-Ta deg til tid å nyte livet!
-Vær alltid deg selv 100%.

Så her ønsker jeg deg velkommen i de voksnes rekker og lykketil idag! Husk å takk gjestene for at de deler dagen sammen med deg, og husk å takk familien for feiringen !

Du er klar-TattoverteTanke

Langs livets vei er det ofte behov for en pause, og det er da viktig å lytte til akkurat dette behovet.

I en alder av 28 år har jeg flere ganger møtt veggen ved å glemme å ”stoppe opp,pause,senke skuldrene og puste ut” 
Når det kommer til dette er jeg enormt dårlig til å lytte til kroppen , og plutselig så er jeg bare totalt utbrent, totalt ferdig. Det er ikke en enkel oppreisning etter de fallene, for kroppen nekter å samarbeide , kroppen vil plutselig ingenting. Den kobler seg totalt av, og ingenting fungerer optimalt lengre. 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Så her sitter jeg nok en gang, sliten og med store stress symptomer. like lite synd i meg som forrige gang, for jeg viste jo hva som var på tur til å skje, kroppen har gitt meg signaler, men egoet i meg skal presse kroppen for alt den kan, faktisk for mer en den kan. Akkurat rundt dette problemet vet jeg ikke mitt eget beste, jeg tror jeg overvurderer meg selv når det kommer til å klare mer, dra det litt lengre, holde ut bare litt til. men nei, det funket ikke denne gang heller. kanskje jeg lytter til kroppen neste gang? Hvem vet?

Det er ikke alle som vet når kroppen varsler ut ”brems ned” 
Blir du fortere tappet for energi? har du kanskje forskjølelsessymptomer over lengre tid? sliter du med å følge de vanlige matvanene dine? hodepine? Er søvn plutselig blitt noe du sliter med? Dette er typiske symptomer på at kroppen er overarbeidet (stresset), her får du et klar signal av kroppen på å roe deg ned, hente deg inn igjen. Lytt til kroppen!
 

Fra denne siden blir det rolig fremover, og det å lytte til kroppen må tas på alvor! Jeg kommer til å fortsette å skrive , da dette ikke er noe stress trigger for meg, mer en avkobling !

Lytt til kropp og sinn , dere er bedre levende – TattoverteTanke

Hvor mange ganger daglig forteller du deg selv at du feks : ikke er god nok, fin nok, du er alt for feit,alt for lav,alt for høy alt for stygg? Listen på negative ting vi forteller oss selv kan vær uendelig lang. 

Jeg kan tippe du flere ganger daglig sier noe av dette til deg selv innvendig , men jeg tviler på at du sier dette verbalt til deg selv, jeg tviler på at du bruker munn og stemmebånd. tar jeg feil? 

Hvorfor ikke bruke det verbale når du allerede tenker slik? Om du sier en av disse tankene høyt til deg selv vil du antagelivis få en helt annen følelse, du vil kanskje starte å gråte,skrike, kanskje det får deg til å innse hva du egentlig gjør med deg selv,dag inn og dag ut. Det vil være så innmari smertefullt å fortelle deg selv dette at du forhåpentligvis aldri verbalt, gjør det igjen. Så hvorfor ikke stoppe å gjøre det med tankene også? Tankekraften er faktisk mer kraftfull enn vi tror. Tankene lar oss styre, selv om vi ikke alltid er klar over det, så ligger disse tankene i underbevisstheten våres å spiser oss opp, bit for bit.

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Det får en helt annen betydning når man sier det høyt, rart? Jeg vil bare åpne øynene dine å fortelle deg: om du daglig går i ditt eget hode å forteller deg selv av du ikke er bra nok , vil det til slutt sluke deg. Ikke la disse tankene bli en automatikk i hodet ditt, ikke la deg lure av deg selv, eller dine ”indre stemmer” .

Du er BRA! Du er FLOTT! og viktigst; du er UNIK- TattoverteTanke <3 

Jeg forsøker ikke å være et forbilde eller noen rollemodell for noen, jeg vil kun gi dere inspirasjon, inspirasjon til å ikke gi opp! 

Noen tror jeg forsøker å være et forbilde, et forbilde som forteller dere hvordan dere skal leve livet. Langt der ifra, jeg ønsker virkelig ikke at andre mennesker skal leve det livet jeg levde, opplevde det jeg opplevde og det viktigste: følte det jeg følte. Fremdeles, det er ikke synd i meg!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Jeg vil være en inspirasjon, et bevis på at det er mulig å komme seg tilbake på bakkenivå. Jeg vil normalisere psykiske vansker, jeg vil normalisere det å ikke være ”perfekt”. Jeg ønsker også å få dere bort ifra tankegangen på hvordan man bør være og hvordan man ”skal” se ut. Du er du, og det er det beste!

Jeg vet at jeg når inn til mange både unge og voksne. Jeg har fått meldinger om at jeg er en inspirasjon, og det gjør meg godt. Det gjør meg godt å vite at jeg i en alder av 28 når inn til så mange idag, at jeg hjelper å dytte deg i rette retning, rette vei. Så til dere så har funnet inspirasjon , jeg håper jeg kan fortsette å inspirere akkurat deg! 

Selv om jeg idag har det jeg velger å kalle for et normalt liv, et a4 liv , har jeg fremdeles mine kamper, som en konsekvens av det livet jeg levde. Jeg har diagnose, jeg går på medisiner for det, jeg føler meg til tider dritt, andre ganger bra. Det er et turbulent følelsesliv i hverdagen min, men jeg velger å normalisere det, gi rom og plass til det i hverdagen min. Det har noe med å godta det, men likevel ikke la det styre deg. 
 

Ikke bli som meg, vær deg selv- TattoverteTanke 

Som dere har skjønt begynte rusmisbruket og de psykiske lidelsene mine i veldig ung alder. Jeg var rundt 12 da jeg skjønte hva piller var, og rundt 14 da jeg skjønte at jeg ikke var som de andre på min alder, det var noe som ikke stemte, noe var galt.

Første året på ungdomsskolen ble jeg henvist til PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste) Jeg var flink til å møte opp , og fikk som regel fri fra skolen de dagene jeg hadde time,  jeg var tappet for energi og var som regel veldig langt nede. 

I løpet av det første året hos PPT hadde jeg 4 forskjellige psykologer, 4 forskjellige ukjente mennesker jeg måtte åpne meg opp for, blottlegge meg for, gråte foran. jeg følte jeg aldri kom lengre en til startfasen , det var som om jeg måtte starte på nytt hver gang. De tok ifra meg motet, men likevel ga jeg ikke opp.

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Etter noen år hos PPT ble jeg vidersendt til ungdomspsykiratisk . Samme problemet var også her, her gikk jeg i 2 år, og tror jeg hadde 6 forskjellige Psykriatikere. 
Samme dritten, jeg var så lei, så umotivert. Skjønte de ikke at jeg sleit? skjønte de ikke at det ikke var greit å kaste meg rundt slik?

Jeg ble diagnotisert med PTSD (posttraumatisk stresslidelse) i en alder av 15. 
I tillegg pakket de på noen ekstra diagnoser : Depresjon, panikkangst og dødsangst.
De sendte brev til fastlegen , så var jeg liksom ferdig? jeg ble ihvertfall ikke innkallet til noe mer timer?  Jeg sto igjen uvitende om hva disse diagnosene var, hva skulle jeg gjøre? ville jeg ble frisk? hva måtte gjøres for å bli bedre?

Rusen var det jeg fortsatte med, og det jeg fant ”hjelp” i, men det gjorde meg verre, sykere, det forandret meg, og doblet problemene og kampene mine. 

Ca et år etter mammas bortgang ble jeg henvist til PUT ( Psykriatisk ungdomsteam)
Jeg lovet å fullføre dette opplegget, så lenge de kunne garantere meg at jeg ikke måtte legges inn på sengepost, de prøvde nemlig å overtale meg men der kom de ingen vei.

i Flere år gikk jeg hos PUT og for første gang hadde jeg samme person igjennom hele prosessen , endelig! Det var en psykolog, og noen ganger var en psykriatiker også med, for å finne en måte å hjelpe på, vise meg veien ut av rus og se om det stemte med disse tidligere diagnosene.

Jeg ble ”utskrevet” og endelig kunne jeg sette lokk på dette, jeg kunne starte å leve, og jeg visste hvorfor jeg hadde det sånn som jeg hadde det. De ga meg en diagnose , og etter mye prøving og feiling fant de også rette medisin å sette meg på for å dempe symptomene på diagnosen.
 

Boarderline personlighetsforstyrrelse er diagnosen jeg har. Idag lever jeg med diagnosen , men den definerer ikke meg, den styrer ikke meg, den er bare en del av meg, og det er jeg som bestemmer, ikke diagnosen ! 

Jeg kommer til å komme med et innlegg om hvordan det oppleves å leve med denne diagnosen.

Det å ha en diagnose er ingen skam, og den definerer ikke hvem du er- TattoverteTanke

Jeg er langt ifra den samme jenta som jeg var for noen år siden. For hvert år som går blir jeg en bedre og bedre person, jeg blir et synligere medmenneske, jeg blir mer stolt, jeg blir en bedre versjon av meg selv, og kanskje snart er jeg kommet jeg i mål å blir den beste versjonen av meg selv. 

Før var jeg veldig egosentrisk , det var først meg, så meg , så litt til meg. Det var min vei, eller ingen vei. Kanskje det var rusmisbruket  som styrte livet mitt, tankene mine, følelseslivet og handlingene mine? Rusen la ihvertfall et slags ”filter” mellom virkeligheten. Det var det ingen tvil om. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Idag er jeg mye mer levende, mye mer menneske. Jeg har rutiner, ekte mennesker rundt meg,jobb (som har vært en stor del av å bygge meg opp) og jeg føler ekte følelser. Det er ikke følelser jeg ikke kan sette ord på lengre, jeg har kontroll over følelseslivet, jeg har kontroll på meg selv, det viktigste ; jeg har kontroll på livet! 

Idag setter jeg andre foran meg selv, jeg gir mer av meg selv, og jeg stiller mer opp for de rundt meg. Jeg har også fått en enorm stor samvittighet, det skal ingenting til før jeg føler meg som et ondt menneske, jeg er ikke flink til å si nei. Får jeg dårlig samvittighet er jeg snar med å rette opp i det, fikse opp. Når jeg legger meg om kveldene legger jeg meg stort sett med god samvittighet, jeg vet jeg har fått noen til å smile den dagen, jeg har kanskje tilogmed gitt folk en god start på dagen, ved å enten gi et kompliment eller bare av å være snill og hyggelig. Det hadde aldri skjedd før, det passet liksom ikke inn i livssituasjonen min å oppføre seg slik, det lå ikke naturlig for meg. Idag ligger det naturlig, idag er det en del av personligheten min. 

I dette innlegget har jeg kortet ned en del tekst, det er tross alt en blogg jeg skriver, ikke en selvbiografi. og jeg kommer mest sannsynlig til å komme med flere innlegg der jeg beskriver hvordan hverdagen og livet mitt har forandret seg. Det er jo det jeg gjør her på nett, forteller, prøver å hjelpe, og prøver å få oss med ”psykiske” vansker til å bli hørt, og normaliser dette med psykisk helse

Jeg har bevist meg selv at det er mulighet å forandre seg, det er mulig å endre på uvaner og ikke minst man kan bli den beste versjonen av oss selv! 

Man kan endre seg til deg bedre- TattoverteTanke
 

Jeg elsker høsten, elsker regnet som lager koselige lyder på vinduet, mørket som kommer over oss på kveldstid, mørket som gjør at vi endelig kan tenne levende lys i hjemmet igjen. Bladene på trærne som visner, ramler ned… 

Jeg elsker høsten, men høsten elsker ikke meg.

Nå er det startet, nå skal høsten prøve å gi oss en sakte overgang fra sommer til vinter. Det har allerede begynt å kjennes på kroppen, energinivået og psyken. Jeg har nå begynt å hvile 2 timer hver eneste dag etter jobb, og selv om jeg sover godt i de timene, er jeg likevel i seng før 11 på kvelden. Jeg blir et dovendyr, det er som jeg går i dvale. Og når jeg har fri, da er jeg for sliten til å ha sosialt samvær med venner, jeg må være for meg selv,hente og samle opp energi til neste arbeidsuke, arbeid er faktiskt en stor verdi for meg! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Jeg er ikke på vei inn i en depresjon eller noe foreløpig , jeg blir bare preget av den korte sommeren som ga meg solfylte dager og varme brått forsvant, der var det ikke noen rolig overgang, plutselig var vi bare her i høsten. 

Jeg tror mange kjenner seg igjen her, spesielt de nordpå som nå får veldig få plussgrader, og kortere dager. På vestlandet der er høsten bare en forlenget sommer, men ikke her, her er det høst.

Få med deg så mye dagslys som mulig- TattoverteTanke

Har du noen gang følt at du ikke lever , at du bare eksisterer? 

Livet er til å leves,hver dag,her og nå, hvert øyeblikk! Jeg pleier å si: lev hver dag som om det er den siste. Da snakker jeg ikke om at du skal skulke skole/jobb , selge hus å reise til las vegas å blåse opp alt av pengene. Her snakker jeg om å godta deg selv, ta vare på de rundt deg, ring en ekstra gang til den gode tanten, ta et impulsivt besøk innom bestemora di. Tilgi, elsk, lev og le! 

Det å føle at man bare eksisterer er jo så bortkastet, livet skal være bra! Så hvorfor må man til tider få besøk av denne følelsen? Hvorfor setter denne forferdelige tankegangen seg i sinnet vårt?

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Jeg fikk denne følelsen når mamma ble syk med kreft. Igjennom hele prosessen , fra hun ble syk til hun 4 mnd etter ble gravlagt. Jeg mistet noe som var viktig for meg, det føltes ut som om jeg døde sammen med henne den dagen. 

Det gikk en stund før jeg skjønte at det var hennes liv som var over, ikke mitt. Det var mamma sitt hjerte som ikke slo lengre, jeg hadde puls.

Når man møter motgang kan denne følelsen komme, alt blir sort/hvit. Dagene, tankene og ikke minst følelsene. Psyken samkjører ikke med kroppen, det er full kollaps. 

Det er likevel lys i tunnelen, det går over, hvordan og når kommer ann på hver enkelt og om man søker hjelp for det. Det er nemlig ikke noe enkelt å takle alene, så hjelp og støtte kan være høyst nødvendig. 

Lev livet her og nå- TattoverteTanke 

Over halvparten av befolkningen i verden får en eller flere form for depresjon iløpet av livet, graden av det varierer og tidsperioden kan også variere. 

En depresjon trenger ikke være noe stort eller alvorlig, det kan være vondt når det pågår men går som oftest over. De små forbigående depresjonene er de som er vanligst idag. Selv om de er milde, gjør de vondt, og ikke minst reduserer de lykken i hverdagen.

Så har vi de tilfellene der alvorlighetsgraden er større, der det som oftest følger med selvforakt , selvmordstanker og man begynner å vurdere livet , er det noen mening å leve? Er det vits å streve? Her er det absolutt behov for hjelp, terapi er det første lure trinnet men desverre oppsøker mange bare fastlegen ,får utskrevet antidepresive medesiner ved første besøk,slik blir hele henvisningen til psykolog bare glemt. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Dere trenger ikke vente på legetime, det finnes ambulant akkutteam,  hver komune har et slikt team tror jeg) så har du eller noen rundt deg behov for akutt hjelp,finnes det!

Beskrivelse fra www.nordlandssykehuset.no 

Aldri undervurder en depresjon, ikke godta å ikke ha det bra, jo lengre man venter på hjelp, jo mer skader vi oss selv. 

Selv har jeg siden liten jente hatt depresjoner, milde,moderate og alvorlige. Terapi,psykolog,psykriaktiker og medisinering. Nå er det lenge siden jeg har hatt alvorlige episoder, men jeg er idag medisinert, grunnlaget er diagnosen jeg har , der depresjon er en av de største symptomene. 

Be om hjelp-hold ut! -Tattovertetanke

De fleste gleder seg til å se venner og klassekamerater igjen, de ser frem til å fortelle om sommerenferien og alt det fantastiske de har opplevd.

Så har du noen andre, som gruer seg til skolestart, sikkert allerede ifra de gikk av til sommerferie i juni. Det finnes de som bruker hele sommerferien på å dvele med det tidligere skoleåret. De som har en klump i i halsen, en stikkende smerte i brystet, en uro i kroppen, ja rett og slett den store stygge angsten.

Alt for mange blir mobbet idag, og alt for lite blir gjort med det. Så lenge det ikke rammer deres barn er det liksom ikke noe man tenker på, det blir de pårørende og offerne sitt ansvar, ikke de som glir igjennom skoledagen med lek og moro, nei for de har det jo bra. Jeg unner de som har en fin skoledag til å oppleve det, det er jo ingenting som er bedre. Jeg skulle bare så innderlig ønske at alle hadde samme glede av skoledagen og at skolen ikke var en dårlig plass å være for noen. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Skolen er en viktig del av livet, både sosialt og faglig. Skoledagene hjelper på å forme deg og fremtiden din. 

Mobbing er et viktig tema idag , og for meg like viktig. Jeg har vært utsatt for mobbing, og skal ærlig innrømme at jeg også etterhvert ble en mobber selv. Når jeg tenker tilbake idag er det ikke det at jeg ble utsatt for mobbing jeg sliter med. Jeg sliter og dveler daglig med det at JEG sank så lavt , at jeg faktiskt mobbet uksyldige mennesker. Jeg vet ikke engang hvorfor! Følte jeg meg kul? Gjorde det at jeg følte meg bra,eller fikk jeg det bedre med meg selv, ved å skade andre? Neppe, og jeg kan garantere deg som idag er en mobber; det vil spise deg opp fra innsiden den dagen du blir voksen å ser hvor mye du skadet noen, tilogmed kanskje var med på å gi de et dårlig utgangspunkt i livet, en jævlig start på livet.

kjære: foreldre, søsken,lærere, miljøarbeidere ja alle dere som er rundt barn/ungdom, prat om dette, høyt! Ha nulltolleranse og om dine blir utsatt for mobbing, grip inn med alle ressurser som kan gripes inn.

Kjære medelever; strekk ut ei hjelpende hånd, gi beskjed til andre om du observerer mobbing. Ikke bsre snu ryggen til, du kan faktiskt redde liv.

Kjære mobbeoffer: Jeg føler med deg, fra hjerterota. Og du må varsle snarest om dette, du må ikke gå å bære på dette alene, det er skadelig! Vær så snill. Be om hjelp. Det aller viktigste ; det er ikke noe som er galt med deg, du er bare blitt et tilfeldig offer, desverre. Det finnes ikke feil eller mangler på deg, jeg ser styrke! Jeg ser mot!

Jeg kan aldri tilgi meg selv for det jeg gjorde mot andre, jeg har fått tilgivelse fra dem, men hos meg er det et sår.

Vær god- TattoverteTanke