Jeg elsker høsten, elsker regnet som lager koselige lyder på vinduet, mørket som kommer over oss på kveldstid, mørket som gjør at vi endelig kan tenne levende lys i hjemmet igjen. Bladene på trærne som visner, ramler ned…
Jeg elsker høsten, men høsten elsker ikke meg.
Nå er det startet, nå skal høsten prøve å gi oss en sakte overgang fra sommer til vinter. Det har allerede begynt å kjennes på kroppen, energinivået og psyken. Jeg har nå begynt å hvile 2 timer hver eneste dag etter jobb, og selv om jeg sover godt i de timene, er jeg likevel i seng før 11 på kvelden. Jeg blir et dovendyr, det er som jeg går i dvale. Og når jeg har fri, da er jeg for sliten til å ha sosialt samvær med venner, jeg må være for meg selv,hente og samle opp energi til neste arbeidsuke, arbeid er faktiskt en stor verdi for meg!
Jeg er ikke på vei inn i en depresjon eller noe foreløpig , jeg blir bare preget av den korte sommeren som ga meg solfylte dager og varme brått forsvant, der var det ikke noen rolig overgang, plutselig var vi bare her i høsten.
Jeg tror mange kjenner seg igjen her, spesielt de nordpå som nå får veldig få plussgrader, og kortere dager. På vestlandet der er høsten bare en forlenget sommer, men ikke her, her er det høst.
Få med deg så mye dagslys som mulig- TattoverteTanke
