Over halvparten av befolkningen i verden får en eller flere form for depresjon iløpet av livet, graden av det varierer og tidsperioden kan også variere.
En depresjon trenger ikke være noe stort eller alvorlig, det kan være vondt når det pågår men går som oftest over. De små forbigående depresjonene er de som er vanligst idag. Selv om de er milde, gjør de vondt, og ikke minst reduserer de lykken i hverdagen.
Så har vi de tilfellene der alvorlighetsgraden er større, der det som oftest følger med selvforakt , selvmordstanker og man begynner å vurdere livet , er det noen mening å leve? Er det vits å streve? Her er det absolutt behov for hjelp, terapi er det første lure trinnet men desverre oppsøker mange bare fastlegen ,får utskrevet antidepresive medesiner ved første besøk,slik blir hele henvisningen til psykolog bare glemt.
Dere trenger ikke vente på legetime, det finnes ambulant akkutteam, hver komune har et slikt team tror jeg) så har du eller noen rundt deg behov for akutt hjelp,finnes det!
Beskrivelse fra www.nordlandssykehuset.no
Aldri undervurder en depresjon, ikke godta å ikke ha det bra, jo lengre man venter på hjelp, jo mer skader vi oss selv.
Selv har jeg siden liten jente hatt depresjoner, milde,moderate og alvorlige. Terapi,psykolog,psykriaktiker og medisinering. Nå er det lenge siden jeg har hatt alvorlige episoder, men jeg er idag medisinert, grunnlaget er diagnosen jeg har , der depresjon er en av de største symptomene.
Be om hjelp-hold ut! -Tattovertetanke
