Selv om jeg ikke trodde jeg var hardt rammet av dette med smertestillende, ser jeg i ettertid at kroppen har hatt en avhengighet av det. Selv om jeg ikke har brukt dette som et rusmiddel eller for å oppnå en rus, har det hatt stor påvirkning på livet og ikke minst helsen.
Idag er det 3 uker siden jeg brukte sterke smertestillende. Det har ikke vært lett, og jeg undervurderte virkelig hva disse medisinene faktisk gjør med kroppen. Jeg trodde jeg gikk inn noe som skulle være ‘’enkelt” når jeg startet denne prosessen, med tanke på alt det andre jeg har klart å slutte med så kulle ikke noen ‘’uskyldige” smertestillende være et problem. FEIL.
Uskyldig er dem ikke, det er gift! Jeg har rett og slett hatt store abstinenser, angst og jeg ble faktisk syk av ‘’avrusningen”. Jeg følte jeg gikk å svimlet, det var som det ikke var noen hjemme i hodet på meg. Jeg er så glad og stolt av at jeg klarte å stå denne demonen av. Jeg har endelig kommet over den verste biten, men det er fremdeles en vei å gå.
Når man skal gå igjennom denne prosessen, når man virkelig går inn for det : vær klar over at det er ikke enkelt, det er ikke fort gjort,det finnes ingen snarveier! Du vil dessverre ha plager i noen uker etterpå. Det kan faktisk føles ut som det er umulig, men det er da du må gå dypere enn noen gang i deg selv, hente alt du har av styrke og vilje. Jeg er ikke særlig ‘’sterk” og når jeg klarer det, er jeg sikker på at hvem som helst klarer det.
Dette innlegget deles fordi mange har spurt om hvordan det har gått , nå vet dere !
Hent ut viljen, da klarer du alt- TattoverteTanke