Sykemeldt, trøtt, apatisk,fjern og store tap i hukommelsen , slik har den siste uka vært. Føler jeg meg noe nærmere “normalen”? Nei jeg føler alt er stoppet opp for en stund, ting er satt på pause, jeg får liksom ikke ta tak i nået, men jeg kommer der…snart.. gjør jeg ikke?
Svar på henvisningen kom allerede idag, wow 1 dag tok det. Ser ut som jeg ble prioritert i psykiatrien , så helse Norge; dere får et godt poeng fra meg denne gang, dere imponerte virkelig. Jeg vil få time snarest.
Veien videre er en reise som jeg hiver meg ut i, jeg vet egentlig ikke hva jeg går til, men skal ha et åpent sinn og viljestyrken jeg alltid har hatt er fremdeles ved min side. Nå er på en måte ting satt igang, og jeg må bare følge disse stegene for å finne meg selv igjen og ikke minst få livet mitt tilbake.
De siste dagene har blogginnleggene vært på en annerledes måte , litt mer intimt, litt nærmere det som skjer her og nå, en slags nærmere titt på det store bildet. Som om bloggen har vært en dagbok kanskje? Uansett , det er helt bevisst. Jeg tror det vil hjelpe andre og vise at jeg våger (og ikke finner noen som helst form for skam )ved å vise mine innerste, dypeste og nåværende kamper. Livet er her og nå, det du føler er nå!
Jeg er muligens på mitt svakeste-men jeg skal opp til mitt sterkeste – TattoverteTanke