“Er det ikke bare å leve livet?” Er det mennesker som stiller spørsmål om. “Er det ikke bare å bite i det sure eplet , å skyve det vonde til side?”
Jeg blir satt ut , satt ut av at noen mennesker tror at det kan være så enkelt på de aller vanskeligste periodene at man bare kan leve som normalt? Har disse menneskene noen gang møtt motgang? Sett mørket , opplevd tap , opplevd uforglemmelige ting? Vært utsatt for de mest brutale tingene et menneske kan bli utsatt for? For om de har , vil jeg gjerne ha oppskriften , oppskriften på å gi blanke f@#$ , oppskriften til å koste all denne dritten rett bort ifra skuldrene, for å så gå tilbake til det gode liv dagen etter.
Man kan være så mentalt sterk som man bare vil men er du et menneske går det ei grense , ei grense på hva kroppen kan bære, hva sinne kan takle og hva psyken kan bearbeide på kort tid. Eller er jeg på ville veier nå?
Jeg ser menneske sliter , jeg beundrer dem , som lærer å godta det vonde for å så bearbeide det, for meg er det styrke , jeg ser opp til dere alle. Dere viser at vi faktisk er sterkere enn noen gang , at vi kan takle det meste med hjelp av de rette verktøyene, rette menneskene og i riktig tempo. Jeg beundrer dere.
Ikke la noen fortelle deg at du skal ta deg sammen , at du skal skyve ting bort, fordi om du skyver det bort, kommer det tilbake ved en senere anledning med et kraftig smell, her prater jeg om egen erfaring. Ikke skyv bort problemene, ta deg selv og dine vanskeligheter , din psyke, og helse på alvor!
Du er såpass verdifull, så ikke fall for andres uvitenhet – TattoverteTanke