Slakk ned tempoet, pust, og reflekter.
Nå i skrivende stund er jeg i en depresjon, denne gang litt kraftigere enn vanlig.
Denne gang krevde det et pust og en sykemelding ( noe som sitter langt inne hos meg) men jeg må starte å tenke over hva jeg trenger, hva kroppen min har behov for.
Jeg har ofte tilbakefall av depresjonene, og jeg har en viss kontroll over dem. Likevel er det tøft å stå i det, holde ut. Tanker som ; jeg burde, jeg skulle ha gjort, jeg burde ikke, jeg er ikke sterk nok ,går igjen og igjen. Selvforakt er en stor byrde som legges på skuldrene, og er kanskje det største problemet mitt her og nå.
Jeg legger ut dette innlegget for å vise at det er normalt, det er ok å slite, det er ok å møte veggen, selv med ansiktet først. Jeg skammer meg ikke over å innrømme mine plager, tvert imot. Jeg skulle helst vært foruten disse periodene, men igjen får jeg kjenne ekstra godt på livet når jeg har det bra, jeg får en kontrast, jeg får noe å sammenligne med. og det er okei! Det føles fantastisk å se tilbake, å tenke ‘’ jeg kom meg opp igjen, atter en gang”
Det viktigste i en depresjon er å ikke legge inn årene, ikke gi deg! Ta kontroll, selv om det er lettere sagt enn gjort, er vi sterke nok til det, det er jeg ikke i tvil om.
Psykologiske studier viser at man ikke kan hvile seg ut av en depresjon , selv om jeg ofte stiller spørsmålstegn til enkelte studier, er jeg ganske sikker på at det er noe i denne studien. Du blir ikke bedre av å trekke dyna over hodet, låse døra eller stenge deg ute fra samfunnet. Du må jobbe , knallhardt! I en depresjon reduseres energinivået kraftig, så jeg sier ikke at du ikke skal hvile, men hvil ikke bort dagene, ukene, hvil når det virkelig behøves. Gi dagen en sjangs, en innsats , er du sliten og trøtt etter å utfordre deg selv, gi deg da selv lov til å hvile, for å styrke deg opp til neste utfordring, ikke for å gi opp.
Hver dag og hvert øyeblikk gir oss mulighet til å praktisere det å være her og nå.(boka Hverdagspsyk) – Tattovertetanke
