Det er ingen hemmelighet at mamma og jeg var veldig knyttet, og veldig lik. På godt og vondt. Jeg elsket og hatet mamma samtidig, mamma var god men dessverre også ond. Jeg savner samtalene med henne, jeg skulle ønsket hun var i livet, men likevel er jeg glad for at mamma endelig fikk fred, i kropp og sinn.
Jeg startet ikke å fokusere på å bli rusfri før mamma døde, vi var på et vis et slags rus team, det hun ikke hadde, fikset jeg, og andre veien. Dette mor datter forholdet ble på en måte mer som et venninne forhold, og det er der jeg tror det gikk galt.
Mamma døde av lungekreft, 3 mnd etter hun hadde fått diagnosen. Det siste hun sa til meg før hun sovnet inn (med kraftig dødsangst) var ‘’ Jeg vil ikke dra, jeg vil være sammen med dere” Dette er absolutt de vanskeligste ordene jeg noen gang har hørt. Jeg håper ingen måtte oppleve å høre noe lignende når deres nærmeste ligger på dødsleiet, for de ordene glemmer man ikke.
Det var en periode etter at mamma døde at jeg kjørte livet helt ut. Ingen frykt for livet, ingen frykt for meg selv, ingen bekymringer, bare rus og dag for dag. En typisk rusmisbruker med tung sorg. Det var et turbulent løp, og jeg er heldig som sitter her jeg sitter idag.
Jeg tror ikke jeg hadde blitt rusfri om mamma hadde vært tilstede , fordi dette var noe vi hadde sammen, dette var noe som var ‘’ok” for oss begge, og når mamma som skule være ‘’mor” ikke satte en stopper, ble det et varig mønster. Jeg er redd at det eneste vi hadde til felles var trangen for å bli dopet ned. Trangen for å ruse bort virkeligheten. Jeg bærer ingen nag til mamma idag, jeg vet hun var psyk og aldri mente å skade meg, mamma jeg elsket deg, til tross for dine feil!
Jeg startet med å reflektere over livet. Hvor skulle jeg ta veien? Hva skulle jeg gjøre nå? Skulle jeg fortsette dette ujevne terrenget? Eller skulle jeg prøve noe helt nytt? starte på nytt?forsøke å bli rusfri?
Det var mange knall og fall, det var ofte jeg ramlet av hele prosessen. Jeg var nært å gi opp forsøket på et rusfritt liv, men jeg kunne ikke skuffe meg selv eller de nærmeste rundt meg mer, jeg måtte endre meg! Dette måtte jeg få til!
Det er nå 6 år siden mamma døde, og jeg har vært rusfri i 5. Litt fall har det vært, men de 4 siste årene har jeg ikke inntatt narkotiske stoffer. Jeg er stolt over kampen jeg har klart, og jeg vil si at livet er mer innholdsrikt , fargerikt og kjærlighetsfylt med et nykter sinn!
Mamma, du blir aldri glemt, heller ikke kjærligheten- TattoverteTanke