Noen gange kan man glemme hvem man er, hva man står for og hvilke verdier man har , vell jeg er der, har vel vært der de 2 siste månedene.
Det er skremmende å se en ukjent person i speilbildet, se en person som skremmer meg. Hvor gikk det galt denne gang? Må jeg alltid dra ting så langt at jeg stadig skal møte veggen med et smell?
Jeg vil ikke bli venn med denne personen i speilbildet , for jeg liker ikke denne siden av personen, jeg savner den andre jenta, den jenta som har stått med meg de 6 siste årene, hvor er hun? Kommer hun tilbake? Hva var det som fikk hun til å dra?
Jeg var så uendelig glad for at jeg var blitt en annen person, en bedre versjon av meg selv, men må desverre innrømme at noen dager er jeg det samme “monsteret” som jeg en gang var. Da tenker jeg spesielt på måten jeg behandler me selv på. For akkurat nå, misliker jeg denne personen mer enn noe annet.
Mitt mål fremover er å finne tilbake til meg selv , tilbake til den sprudlende jenta jeg egentlig er , den jenta som endelig begynte å bli glad i livet , jenta som hadde store planer for fremtiden, jenta som hadde store ambisjoner for livet.
Jeg vil ha meg selv tilbake , kontrollen , pågangsmotet og ikke minst styrken, jeg gir ikke opp, vi skal finne tilbake til hverandre , det er et løfte.
Ikke mist deg selv, ikke tvil på deg selv , og vit hvor grensa di går-TattoverteTanke
