Kroppen har satt seg på pause, eneste som er overarbeidet er området over skuldrene

Legetimen nærmer seg, på Torsdag får jeg muligens en pekepinn på veien videre. Hva skjer når jeg begynner å prate? Får jeg panikk? feiger jeg ut? Neppe, selv om jeg har hatt mine for og mot angående dette valget. 

Nå gjelder det å kaste seg ut i det, all inn! Masken legges igjen hjemme på Torsdag, jeg kan ikke be om hjelp med masken på, hvem lurer jeg da, meg selv eller legen? 

For første gang på veldig veldig lenge ligger jeg lenge å vrir meg på kveldene før jeg sovner, jeg sliter med matlyst og føler at kroppen motarbeider meg på alle mulige måter. Selv en luftetur med hunden varer ikke lengre enn 10 min, jeg så er så glad i turer! 

Føler ut som kroppen er gått i koma, jeg er fjern, jeg er ikke tilstede, hva skjer med meg? jeg skal ikke lyve, trangen etter rus er en av de største utfordringene mine nå, selv om stoltheten min er større enn alt annet. Jeg blir ikke å sprekke, hadde det ikke vært for samboer, jobb og alt jeg har jobbet for er jeg sikker på at jeg hadde vært tilbake til start, full pakke, full cocktail. Det er nå jeg ser at jeg ikke er så egosentrisk som jeg trodde jeg var, jeg tenker på familien min, hvordan mine valg påvirker dem. 

Jeg velger å skrive om dette, hele min Psyke, for jeg skal ikke si at TattoverteTanke ikke har sine kamper, at TattoverteTanke er ‘’kurert”. Ja jeg har oppnådd mye, jeg har blitt rusfri på egenhånd, fått kontroll på livet men jeg har perioder som dette, men denne gangen er den tøff, knallhard! Årsaken kan være at jeg ikke har tatt et skikkelig oppgjør med meg selv tidligere, bare halvveis. Så nå er det på tide på gå all inn, ta hele oppgjøret en gang for alle. Få alt ut, selv det jeg ikke vet jeg holder på.  

Når jeg ser meg selv i speilet kan jeg til tider se det samme rasshølet jeg var tidligere, det må være denne ‘’skapningen” som har kloret seg ved meg. Det er som om den skal prøve å sparke meg når jeg allerede er nede, heldigvis tåler jeg en fik og to. Er det noe jeg vet , er det at jeg ikke er den jeg var, jeg er kanskje mye, men ikke den jeg var. 

Det er nå eller aldri -TattoverteTanke

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *