Jeg har gått rundt og rundt meg selv , dag etter dag og uke etter uke den siste perioden.
Skal,skal ikke? Bør, bør ikke? Nødvendig eller ikke? Faktumet er at det er nødvendig , jeg trenger hjelp uten ifra.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg tenker,føler eller forventer ut av dette steget , men jeg håper på bedring. En ting er sikkert, ting bkir ihvertfall ikke verre.
Så idag plukket jeg opp telefonen med en klump i halsen, bestilte legetime “ nå trenger jeg virkelig hjelp” det er første gang i mitt liv at jeg har brukt de ordene, ikke første gang jeg har tenkt dem men første gang jeg har sakt dem høyt.
Nå for tiden føler jeg at jeg har mistet en del av meg selv, og det handler om å finne tilbake den delen , få sette sammen puslespillet igjen.
“Kom deg ut” “vær sosial” “vær ditt og vær datt” det er ikke så enkelt akkurat nå, nå før ting starter opp kjenner jeg at jeg må jobbe så godt jeg kan med meg selv, legge meg på lading, få lov til å bare være meg i mitt egent skall. For sannheten er at jeg ikke fungerer sosialt for tiden , jeg sliter med jobb, energi og bare det å holde ut.
Enkelte ganger er det en lettelse å si ting ut høyt-TattoverteTanke
