150 morgener har jeg våknet opp å tatt et valg om en rusfri dag, 150 kvelder har jeg gått i seng uten å være neddopet. 150 dager har kroppen min fått renset seg og jeg er blitt kvitt giftstoffene. 
Å fortelle seg selv at man aldri skal ruse seg igjen , er for meg et alt for stort mål. Det blir på en måte et mål man aldri kommer i mål med, du jager og jager etter å nå det, når vet du at det er oppnådd? Jeg trenger mål som jeg kan krysse av, jeg trenger å se at jeg når det som er satt… Derfor velger jeg å fortelle meg selv hver eneste morgen “idag skal jeg være rusfri” . På denne måten får jeg godfølelsen hver eneste kveld jeg legger meg , og jeg oppnår målet hver dag!
Hvor lenge kunne jeg kjørt det løpet jeg kjørte? Neppe lenge, leveren begynte å reagere. Toleransen var alt for høy. Når jeg la meg på kveldene var jeg usikker på om jeg ville våkne neste morgen, hadde jeg tatt for mye? 
Det er fremdeles en lang vei å gå, mye må bygges opp igjen. Jeg kan ikke haste meg igjennom dette, jeg må stoppe opp, puste…reflektere. Hvis det er noe jeg har lært iløpet av denne prosessen er det å aldri undervurdere avhengighet, aldri døm en rusavhengig og aldri gå utifra at alle opplever kampen likt. Det er forskjellig fra person til person, fra situasjon til situasjon og fra rusmiddel til rusmiddel.
En rusmisbruker kan ikke gjøre endring uten å ville det selv 110%. Selv 99.9% er skakkjørt – TattoverteTanke
Vet ikke hvor mange dager jeg har vært uten narkorus, men det er leeeenge, stå på, livet har mye kult å by på (se bort fra pandemier). Musikk, reiser, berg- og dalbaner. Fint å lese om hva du har oppnådd, og hvordan du møter hverdagene.