Man kan ikke rømme ifra problemene, men i mitt tilfelle kunne jeg ruse dem bort,og det var det jeg valgte å gjør, ja jeg skriver “valgte” ,for de første årene var det netopp valg det sto på.
Det enkle valget, den kjappeste løsningen på alle mine problemer,tanker,følelser og indre kamper var narkotika.
Allerede som 13 åring ble jeg presentert for beroligende medisin, valium! Dette var mammas quick fix for hennes problemer, og med god “tanke” trodde hun nok at dette ville “fikse” meg også.
Sannheten er at det fikset ikke meg ,det knuste meg, spiste meg opp, og holdt på å drepe meg.
Etter en periode var ikke lengre en 5mg valium nok, det var nå snakk om å putte i seg 10-15, gjerne ved siden av hasjrøykingen, amfetamin, kokain, og dette i store doser. Alkohol var så klart også inni bildet.Stoffet var ikke lengre et forsøk på å rømme, det var nå blitt min livsstil. Det var ikke lengre et valg, men et “behov”.
Hadde jeg selv vært klar over hvor mye smerte, arbeid og tid det tar for å bli helt nykter, hadde jeg aldri tatt “den første valiumen”. Det tok meg 12 år å innse hva jeg egentlig hadde drevet på med.
Alt jeg sperret inne og undertrykket måtte selvfølgelig komme ut etter hvert, og det med et smell! Nå måtte jeg takle alt uten rus. Følelser jeg ikke var klar over at jeg hadde, følelser jeg ikke kunne forstå, jeg måtte lære alt på nytt, det var som om jeg var tilbake i 10års alderen.
Rus er ALDRI løsningen-TattoverteTanke
