Det var med rus jeg møtte verden, det var med tabletter jeg ”taklet” livet. Jeg vet nå at det ikke var ”å takle” noe som helst, men å gi opp. Jeg hadde gitt opp livet før det engang hadde startet.
var jeg lei, tok en tablett, var jeg redd? tok en til, var jeg sint, ja jeg pakket flere i kjeften. Føler du deg ikke bra nok idag Therese? Ta de linjene som ligger klart på det gamle 2pac cd-coveret!
Denne giften kom ikke fort nok inn i kroppen! Behovet økte, terskelen økte, jeg trengte større mengder for å få noen som helst virkning. Det var ikke lengre enn valium på 5mg, det var 10-20 på 10mg(som er høyere mg enn det man får/ihvertfall fikk i Norge da)
Jeg svelget ikke tablettene lengre, jeg la de under tunga, knuste de, sniffet de, var nært å skyt de!
Jeg hadde så mange følelser, så mye som ville ut, men jeg ruste det lengre og dypere inn i kroppen. Jeg ville ikke føle noe, hva var det å føle? hva betydde det? er det noe galt med meg? hvorfor skjelver jeg? Er trist en følelse? Hvorfor gråter jeg?
Idag har jeg mange følelser, og jeg prater om dem,tenk det! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg idag sliter med nervene. Jeg har ikke den ”pakningen” som skulle vært rundt. Noe som gjør at jeg idag er litt mer skjelven, har indre uro og perioder med angst.
Dette kan gi hindringer i livet, men jeg gir meg ikke, ikke da og ikke NÅ.
Jeg vet at jeg blir bedre og bedre for hver dag.Jeg har fått til ting jeg aldri trodde jeg skulle klare, jeg har utfordret meg selv, presset meg selv. Angsten er så si helt borte, må bare få bort den siste flekken med uroen som ligger å murrer, og den blir å forsvinne! Man må bare ikke gi seg, aldri gi seg.
Jeg har lært at det å utfordre seg selv har vært et veldig viktig verktøy for meg, og jeg prøver hver dag. Jeg vinner hver dag!
Jeg gir meg ikke, og det gjør heller ikke DU! <3 TattoverteTanke