tattovertetanke

Forrige perm varte under 24 timer da jeg ba samboeren kjøre meg tilbake til enheten , det var for ferskt, det var for hardt, jeg var redd jeg skulle bli for komfertabel hjemme, jeg var redd for å ta dårlige valg. 

Det er når man er langt nede man fort kan ta dårlige valg og ha dårlig selvinnsikt. Føler jeg meg sterkere nå enn forrige gang? Usikker på svaret her og nå. Likevel føler jeg meg litt mer kontrollert , litt mer bevisst. Holder det? Det vet jeg ikke før jeg er kommet lengre utpå dagen. (Disse 2 avsnittene ble skrevet på lørdag.)

Idag er det søndag å jeg våknet opp hjemme i min egen seng med min kjære. Jeg klarte å nullstille tankegangen igår,  selv om mye av dagen igår gikk på søvn. Jeg er stolt at jeg har klart 2 dager perm , selv om jeg var tilbake på avdelingen idag klokka 09.30

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Jeg er på nedtrapping 2 ganger i uka, det er ikke noe kjære mor her i gården. Det går fort, kanskje brutalt men de vet jo hva de gjør de som jobber her. Så jeg velger å ha full tiltro til de ansatte og velger å stå i smertehelve#@$ som følger med. For dette er nemlig ikke enkelt, det krever alt jeg har av styrke. Jeg lærer hver dag at styrken min blir sterkere og sterkere for hver dag som går, selv om jeg innimellom kan føle meg på mitt svakeste.

Nå går vi snart inn i en ny uke, og det ska bli godt å komme igang igjen, samtaler , ulike behandlere osv. Dagene er lange men likevel går de fort fordi dagene er følgt opp med så mye. Så blir oppholdet liksom mer utholdende. Om det ga mening?

Jeg er enda motivert, men ingen tvil om at de indre monstrene forsøker å ta over iblant, men foreløpig ligger jeg langt fremfor dem,og har ingen planer om å la de ta meg igjen. Ikke denne gang, aldri mer!

Det er når du har vært langt nede,  at du får lyst til å komme opp – TattoverteTanke

Jeg er fremdeles inne på enheten, jeg holder faktisk ut! Jeg har mer vilje enn jeg trodde! Jeg har virkelig undervurdert meg selv, nå er det på tide å se seg selv i speilet å si “Du er rå!” “Du er sterk” og “Du kan klare alt du vil” For aller første gang i mitt liv har jeg en liten tro på disse setningene, og jo flere dager som går desto mer og mer tro har jeg på disse ordene.

Benzoen trappes ned, 2 ganger i uken, det kjennes virkelig,  jeg er rastløs og utsettes for tøffe utfordringer , men det var forventet! Jeg skal stå i svetting,skjelving,oppkast,ubehag, uro og all dritten som følger med avmedisinering. Har aldri før hatt så tydelig tegn på avgiftning og avklimatisering,helve@#$% piller! Jeg står i det, gir meg ikke! Rustningen er på, og mindre og mindre rustning vil vær nødvendig etter hvert. Snart er rustningen avkledd, og jeg får kontakt med meg selv.

Idag er også en dag å markere , jeg har holdt meg opiode fri i 20 dager! 20 dager! Det tilsvarer 480 timer! Det føles ut som jeg har gått over verdens største fjelltopp. Skikkelig adrenalinkick! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Det er enda en lang vei å gå, og det er absolutt ikke slik at jeg er “frisk” etter 2 Mai når jeg blir utskrevet. Det krever et hardt arbeid med seg selv, ha oppfølgning og ikke minst må jeg aldri glemme hvor jeg kommer ifra. Jeg vil alltid ha en avhengighet, men jeg kan ta kontroll over den, mitt sinn skal styre skuta! 

På tirsdag var jeg på mitt andre NA møte. Det gir meg så mye, det føles godt å lytte,prate og ikke minst se at det er mulig, så mange klarer det, så hvorfor skulle ikke jeg klare dette? Jeg klarer dette!

Vår skjebne er opp til oss selv- TattoverteTanke 

Nå blir sikkert leserene veldig nysgjerrig, hva mer slit denne 30 åringen med? Er det ikke nok nå? Vel sannheten er at sammen med rusmisbruket følgte det med en annen avhengighet.

Jeg ble spilleavhengig, casino, helve@$#@ casino! Jeg har kjørt meg helt ned, jeg har virkelig kjørt meg selv langt langt ned. Her prater vi ikke 2-3000 i mnd, her er det desverre mer nuller bak. Jeg satte alt i fare, forholdet mitt, hele livet ble et spill!

Jeg er ferdig nå, dette er noe som har følgt med rusen, fått meg til Å gå inn i en slags gi F@#$ “psykose”. 

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Jeg har vært psykisk syk lenge, jeg lot noe annet ta kontroll over kroppen min for ca 1 år siden, hvor gikk det galt? Hvorfor oppdaget jeg det så sent? Mulig jeg aldri vil finne ut av det, og er det egentlig relevant idag? Det viktigste er at jeg har tatt tak i det nå, og jobber videre med meg selv. Ikke mer risker, ikke mer gambling verken med penger eller livet. Nok er nok! Jeg ser endelig galskapen, jeg har våknet, og jeg skal forbli våken! 

Låning av penger , mye penger. Hyppige spørsmål om å låne, som ble mer og mer en vane. Følte ingen skam, ikke før nå den siste mnd. Likevel fortsatte jeg? Nå er det stopp, nå er det gått over 2 uker siden siste trykk på gift knappene! Nå legger jeg min økonomi i hendene på samboeren. 

Livet mitt skal restarte, og jeg er klar!

Avhengighet er vanskelig å komme ut av-TattoverteTanke

Forandringer er langt utenfor vår komfortsone , uavhengig av hvilke forandringer. Det er krevende og ikke minst ubehagelig. Også de gode endringene kan være utfordrende. 

Det å ta et steg ut av komfortsonen er første trinn, men det er så lett å ta halen mellom beina å løpe tilbake til det kjente,”trygge” og vanlige. Det er der vi må knekke koden, det er her vi virkelig må ta på oss rustningen og gå inn i kampmodus! 

Nå er følelsene helt i ubalanse, men det var forventet fra de profesjonelle at den harde tiden kommer nå, altå på uke 2. 

Bloggen min skal egentlig ikke være noe form for dagbok, men har kanskje blitt tolket slik den siste perioden. Hvor er den sterke TattoverteTanke som prøver å hjelpe alle? Hvor er de gode rådene, tiden til de trengende og den utstrakte armen? Vel… Selv den sterkeste kan falle , å falle e ingen skam, å feile er ingen nederlag! Det skaper kontraster, balanse og gjør at vi klarer å sette ting i perspektiv kanskje?

Å blogge mens man er innlagt er kanskje til hjelp for noen? At noen får inntrykk av at det ikke er så farlig. Skummelt,ubehagelig og utenfor komfortsonen ja absolutt, men ikke farlig, faktisk det stikk motsatte. Her er Du trygg, passet på og ivaretatt.

Selv den sterkeste faller-TattoverteTanke

Våknet imorges før 8 som vanlig,  godt å få startet dagen, ihvertfall idag som sola skinner på verandaen her på avdelingen. En liten tur er allerede gått , det var godt å putte ørepluggene i ørene å bare drømme seg bort et lite øyeblikk.

Som jeg har nevnt tidligere er det stille i helgene her,  ingen faste avtaler eller noe som helst stress. Godt? Tja jeg har nå svært lite ro i kroppen for tiden så jeg skulle gjerne hatt noe fast opplegg i helgene også. Idag blir det å benytte seg av godværet! 

Sola gjør noe med humøret, og jeg kjenner at jeg trengte sola idag, ny dag, nye muligheter! Sitte ute med lukket øyne, puste inn og puste ut. La den friske lufta trekke dypt ned i lungene, la sola fylle på med d vitamin. Så er jeg jo tros alt tanoholiker(avhengig av solarium og sol, MÅ være brun) så kanskje dette er dagen jeg får overskudd,   får energi og ikke minst at tankene mine kan vandre i en positiv retning. Jeg lever i troen!

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Uten om det er humøret svingene , opp og ned. Ingen ser det, pokerfjes kanskje? Når skal denne maska av? Når skal tårene komme og tømme meg for vonde tanker og unødvendig tilbakeholdenhet? Jeg kjenner klump i mage,bryst og halsen, skal den slippe snart? Jeg tror Jeg er klar, jeg vet bare ikke hvordan…

Livet er ingen selvfølge , Grip om det gode du har – TattoverteTanke

Det var godt å ligge i i egen seng, det var godt å sove sammen med samboeren og hunden, det kunne føles ut som en god hotellnatt. 

Jeg skulle ikke tilbake så tidlig,  men utenfor disse veggene på enheten er triggerene mye kraftigere. Alt blir på en måte mer risikabelt , du blir satt på en slags prøve, å jeg er ikke klar for denne prøven. Jeg gjorde ingenting galt, har forholdt meg til medisin lista jeg fikk med meg ( men jeg valgte å komme tilbake før jeg evt hadde tatt et dumt valg)

Jeg er såpass i ubalanse at jeg kunne funnet på å ta et dumt valg, jeg vil ikke ta det dumme valget, så da var det bare å forsikre seg om at det ikke var mulighet for det. 

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Jeg er sliten , sliten av å sloss med mine monstre. Jeg er sliten av at kroppen har en slags sultfølelse , mens sinn, tanker,drømmer og fremtiden er mettet av dette kaotiske kjemiske rouletten. Det kan føles ut en djevel på den ene skulderen og en engel på den andre. Foreløpig er det stemmen til engelen som er høyest. 

Idag er det lørdag, og det vil si lørdagskos her inne på avdelingen. Jeg kjenner jeg kanskje har et behov for å være litt alene idag, slappe av og bare ha det stille rundt ørene. Kanskje en hvil , litt meditasjon? Vanligvis ville jeg gått meg en tur, og idag kan jeg absolutt ikke skylde på været, for det er nydelig idag. Likevel orker ikke kroppen, den har satt seg i vranglås. Jeg trenger hvile, lukke øynene å la tankene fly langt langt avgårde. 

Uten tøffe dager, hadde jeg ikke kjent på de gode – TattoverteTanke 

30 år idag,  jeg har vel egentlig aldri trodd jeg skulle bli 30. Jeg hadde ønske om å bli 30, men trodde ikke det ville skje.

De sier at kattene har 9 liv, kanskje jeg også har hatt det? Men da er jeg temmelig sikker på at jeg nå er på den siste sjangsen, jeg har sluppet under 8 ganger, så dette siste må jeg bevare og beskytte med alt jeg har! Jeg leker ikke med denne siste sjangsen!

I denne prosessen kjenner jeg på russuget, ikke bare på de medisinene jeg har brukt de 3 siste årene, men også de harde tunge stoffene, noe som skremmer meg. Jeg velger å bruket det suget til å vise min stahet,vilje og kontroll. Jeg kommer ikke til å sprekke, jeg vil påstå at jeg er såpass motivert at jeg kunne skrevet en kontrakt på det, med signatur! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Her på KER(kortidsenhetrus) blir man godt tatt vare på, jeg har blitt sunget for og kake er blitt servert. Det er gode folk rundt meg, så jeg føler jeg er i trygge hender og på rette plass

Så idag er det endelig hjem til min kjære og min 4 beinte, det skal bli godt! Ser frem til det, samtidig som jeg ikke ser frem til å ta farvel igjen imåra, men slik er det, jeg må bare stå i det .

Jeg har et liv,en mulighet(erik Bertrand Larrsen) TattoverteTanke

Ingen tvil om at dette er noe av det tøffeste jeg har gitt meg ut på, ingen tvil at kroppen stritter imot alt hodet,sinnet og hjerte jobber for, men her er jeg, fremdeles på enheten.

Jeg vil hjem, men jeg vil likevel ikke hjem,om det gir mening? Jeg vil bli frisk,hel, og ikke minst finne meg selv, kanskje for aller første gang?

Humøret svinger mer enn noen gang, men tårene, de holder seg innenfor tårekanalene. Kanskje derfor hodeverket har vært så uutholdelig de siste dagene? Er Jeg så innmari anspent og tilbakeholden at jeg gjør kroppen verre? Må jeg vær så forbannede sta og egen? 

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

Nettene her har begynt å bli søvnløse, i natt sov jeg 3 timer,  så idag føler jeg meg som en zombie som har blitt overkjørt av flere lastebiler. Jeg er sliten, trøtt og ikke i nuet,  hvor er jeg egentlig? Hvor mistet jeg meg selv på denne reisen?

Målet er fremdeles klinkende klart, og jeg holder så fast i målet, griper rundt pågangsmotet og motivasjonen, for jeg kan ikke miste de 2 tingene nå, da er alt bortkastet,  all energi som er lagt i dette hadde da blitt forgjeves. 

Ingen dager er like, men man skal være glad man er ilivet-TattoverteTanke  

Dagen igår va litt annerledes enn de andre, vi hadde noe som heter pasientsamtale, der vi skulle åpne oss litt og litt om hva vi har mestret den siste uken. Jeg klarte å ta ordet , klarte å si hva jeg har mestret. Så hva har jeg mestret den siste uken? Joda jeg har hoppet rett inn i “fellesen” (man kan velge å bli litt mer isolert den første stunden) men jeg gikk all inn i det jeg gikk inn dørene. Jeg har mestret medisinnedtrappingen (ikke uten smerter,svette og tårer) men jeg har mestret det!

Mye av dagen gikk i kraftig hodepine, covid test ble tatt men som forventet var den negativ. Jeg tror egentlig alt dreier seg om psyken, alt jeg sitter inne med, alle endringene, at kroppen har satt seg litt i vranglås. benzodiazepiner( valium,vival,o.m er noe av det vanskeligste å komme av) så jeg ser ikke bort ifra at dette uutholdelige hodeverket kommer av alle disse tingene.

Jeg var på mitt første NA nøte igår, det var skmmelt til å begynne med. Det fine med disse passene er at man må ikke prate, du kan bare sitte å lytte,være et medmenneske. Men jeg igjen gikk all inn å tok ordet da det for min del ble for lenge taushet. “ Hei jeg heter Therese å er rusavhengig” den setningen var hard men samtidig god å si. Jeg sa det HØYT! Jeg sa også litt mer ting men her og nå husker jeg ikke, da jeg var temmelig sjokket av at jeg pratet. 

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Men sånn utenom er jeg i riktig retning ,  riktig sted og i de rette hender. Jeg er kanskje på mitt laveste (psykisk) men jeg tror kroppen har godt av å kjenne på det. Kanskje , jeg vet ikke.

Nå som det er ny uke er det mye nytt i vente, mye jeg ikke vet helt hva er, kanskje det er like greit? Kanskje jeg må jobbe med det å godta uventet ting? Livet kommer jo stadig med overraskelser. 

Noe jeg har lært her er at om man ramler utpå, er man ikke mislykket, man er kun et menneske. Og hva hadde vel mennesker vært uten feil? 

Mine problemer er ikke større enn andre i samme båt, mine valg er ikke uvanlige hos mennesker i lik situasjon. Jeg har det ikke verre , bedre , vi er på lik linje og søker etter det samme. FRIHET,KONTROLL og LIVSLYST. Et ønske om å leve i harmoni med kropp og sinn, et sunt og verdifullt liv, og det er ikke så mye å be om når man virkelig gjør en innsats for det?

Alle kan feile,men alle kan også reise seg igjen- TattoverteTanke

Det er ingen tvil at dette ikke er en enkel reise, den krever blod,tårer og svette. Jeg svetter,skjelver,gråter i stillhet og roper lydløst. Hvorfor får jeg ikke slippet det ut? Hvorfor må jeg være så innmari hard på utsida, når jeg egentlig på innsiden er redd,nedbrutt,sliten og lei?

Jeg sier til alle de som ber meg om råd ;at det første steget er å tørre å  prate det å åpne seg opp, vel…her sitter jeg selv i stillheten, rart det der… 

Kanskje Jeg må begynne med små steg, bittesmå åpninger , men hva om alt da renner ut? Hva om det da eksploderer? Er det egentlig så farlig? Jeg er jo rundt profesjonelle mennesker, som jobber med dette daglig.

Dagene her inne går fort, men samtidig føles det ut som det går sakte, dagene telles. Har du sett de I fengselet, som tegner streker for å holde styr på hvor mange dager som har gått? Kan føles litt sånn, men jeg er ikke i fengsel, men kan kanskje bare føles litt “innestengt”.

Idag er det neste nedtrapping, litt medisin fjernes litt etter litt. Jeg prøver å ikke tenke over det, prøver å tenke frem til 2 mai da jeg skal være helt medisinfri! Leddene for å komme dit kan man heller ta dag for dag. 

Ikke lur deg selv, tablettene tar kontroll -TattoverteTanke