Jeg har hele tiden vist at dette kom til å bli et maraton, et hamsterhjul der jeg må løpe fra det ene til det andre, men at jeg skulle bli så sliten av det, hadde jeg ikke forventet før innleggelsen nærmet seg.
Uke 10 er uken jeg legges inn, hvis det ikke skulle dukke opp noe forverring eller ledig plass. Teamet rundt meg på psyk vil egentlig ha meg inn tidligere, da det tydeligvis er tegn til forverring, utmattelse og tydeligen tegn på at både jeg og kroppen begynner å bli sliten.
Jeg kunne komme akutt inn til Narvik, men jeg kjenner meg selv og vet at jeg er avhengig av;å vite at jeg ikke er langt hjemmefra , muligheten for besøk og at KER bodø fokuserer ikke bare på avvenning av medisin , men også veldig opptatt av den psykiske delen, evt utredning, tettere oppfølgning og mindre pasienter som da gjør det enklere å få opprettholde god kontakt med et lite team.
Både jeg og hovedbehandler var enig om at bodø var den beste og forhåpentligvis den rette plassen for meg. Hun krysset fingrene for at det skulle bli plass før den oppsatte datoen, og det samme gjør jeg innerst inne.
Litt rart å tenke på at 4 dager før jeg blir 30, legges jeg inn for å gjør et nytt forsøk på et bedre,sunnere og mer stabilt liv. Året 2022 får en tøff start, men jeg har troen på at jeg går ut av 2022 som 30 åring, med et bedre liv, sterke selvfølelse, mer mot og klar til å ta livet på alvor, at jeg endelig kan leve et så normalt liv som er mulig for meg å leve.
Det er ikke alle som ser for seg å “feire” den store 30 årsdagen inne på en slik enhet , men jeg velger å se positivt på det, min bursdagsgave til meg selv er å prioritere å bli frisk,stødig og få kontroll på alt kaoset som surrer rundt i meg. Dette skal jeg gjennomføre, fullføre og vinne over. Jeg skal ha makten over meg selv tilbake, uansett pris!
Jeg er klar, idag, imorgen og tiden fremover, måtte bare tiden gå raskere-TattoverteTanke
