En psykolog time nå i uka som var over nett skulle vise seg å komme med ny,skremmende og uvirkelig informasjon.
Mamma av alle , har stoppet opp behandling,utredning,innleggelser og nødvendig hjelp som jeg trengte i tenårene.
Skjulte håndskrevne brev til ,bup, ppt,aa og andre behandlingssteder. Der hun avslo tilbudet om innleggelse og NØDVENDIG behandling , jeg var blitt frisk , jeg var ikke syk, trengte ikke hjelp, hun hadde kontroll?! Til meg fortalte hun at jeg hadde fått avslag på behandling , at de påsto at jeg ikke var syk nok…
Jeg ba aldri mamma om å se disse brevene om avslag, hvorfor skulle jeg be om bevis, mammas ord var nok for meg, trodde jeg… så feil kan man ta av mennesker, selv sin egen mor..
Så rundt 14 år har jeg gått rundt å tatt mamma på ordet, hvorfor lyve om en slik Sak, mamma?
Jeg vet du var psykisk syk selv, jeg vet du hatet hele systemet, men hvorfor tok du ifra meg sjansen til å ta valget selv, hvorfor fikk ikke jeg bedømme om systemet var så ille som du skulle ha det til? Var du redd for barnevernet? Var du redd du hadde mislykkes som mor? Jeg skulle så gjerne fått svar på dette, for det gnager meg….
Jeg brant alle papirene fra fortiden her om dagen, møtereferat , skolepapirer, politisaken og mye mer, fordi jeg ble såret, og jeg vet ikke lenger hva som er sant og usant i papirene. Det gamle måtte bort, for jeg er i en prosess nå som skal forandre livet mitt til det bedre, jeg er voksen nå, jeg velger selv og jeg går å venter på innleggelse. Forhåpentligvis er det ikke 14 år for sent…
Jeg kan ikke bære nag til deg mamma, du er død og får ikke muligheten til å forsvare deg, men jeg bærer på en skuffelse, som vil ta tid å glemme… likevel er/var du mamman min , uansett hvilke intensjoner du hadde ang valgene du tok/fratok meg….
Selv gammel skit kan såre-TattoverteTanke