Jeg hadde en fin barndom. Mine foreldre ble skilt og jeg ble boende hos mamma. Jeg var hos pappa hver helg og hver ferie. Jeg var typisk pappajente.
Etter hvert som årene gikk begynte jeg å se at mamma tok en del medisiner , ganske mye og ganske ofte. Jeg så ikke at hun hadde vondt, eller var syk.
Nå var jeg blitt 13 år, skjønte mer og ble mer nyskjerrig. Jeg var i den populære banden på skolen, jeg var en av de fæle ungdommene. Jeg hadde allerede røyket hasj flere ganger, utvist fra skolen grunnet dårlig oppførsel og slagsmål. Jeg ble et problem barn. Andre ungdommer fryktet meg, jeg var ikke redd for noe!
Min første valium tablett fikk jeg av mamma i en alder av 12-13, for jeg var urolig. Det åpnet inngangsdøren til miljøet for meg. Den følelsen ville jeg kjenne mer på! Det var vist disse type medisinene jeg hadde sett mamma proppe i seg i alle disse årene.
Mamma var ikke redd for å legge skjul på at “medisiner” var den eneste som kunne hjelpe henne, og det ble det eneste som “hjalp” meg. Jeg fikk tabletter når jeg ville, i tillegg hadde jeg nå rykket litt lengre opp på stigen, nå var det sterkere tabletter, flere tabletter , mamma viste at jeg var ute å skaffet på gata til både henne og meg. De tablettene jeg hentet i de verste leilighetene fantes ikke på noe apotek i norge, dette var narkotika!
Nå var jeg blitt 16. Jeg hadde prøvd alt! Amfetamin og kokain var min beste venn. I tillegg til et utrolig stort forbruk av alkohol. Jeg var ut og inn hos psykologer, ut og inn av vidergående. Jeg kjørte selv mitt løp. 2 år tidligere gikk jeg igjennom en traumatisk hendelse som gav meg “post traumatisk stress syndrom” De 2 siste årene på ugdomsskole gikk jeg på spesialskole med 6 elever.
Jeg taklet ikke dette særlig bra. Det var nå ting begynte å gå skikkelig galt.
Lite viste pappa om hva som foregikk, mamma pyntet på alt, det var bare mamma som ble tilkalt til møter. Pappa trodde jeg var en vanlig ungdom.
Nå vanket jeg sammen med verstingene i byen, nå var jeg i miljøet. Dagene hadde ikke timer, ukene hadde ikke dager. alt var i nuet!
Alle kjente til familien min. Alle viste hvem mormor var, en dame som hadde vært ute en kaldt vinternatt, en dame med mange sider. Her var det også piller og rare folk inn dørene, verre ble det med årene. Alle viste at mormor hadde sonet da jeg var liten , jeg brydde meg ikke, la meg aldri opp i det. Mormor var for meg verdens beste bestemor. Et hjerte av gull, en klem som fikk alt vondt til å forsvinne!
17.02.19 gikk hun bort. Mange år med sykdom tok nå knekken på henne, jeg skal ærlig innrømme at jeg kunne vært mye bedre på å besøke henne de siste årene, men jeg bodde her i nord norge, og hun var i Stavanger. Mormor jeg savner deg!
Mamma døde noen år tidligere enn mormor. Lungekreft, i en alder av 47. imorgen skulle du blitt 53 år. Savnet der er et stort hull. Jeg elsker deg mamma!
Mamma og jeg hadde et hat elsk forhold. vi var tross alt begge tablett rusmisbrukere , og i tillegg var kroppen min ofte proppet med masse andre stoffer. Så at det ble turbulent sier seg selv. Mamma var syk, og jeg ble som mamma. Historien omkring mamma kan komme i et eget innlegg.
Starten på 20 årene løp vel ifra meg, jeg hadde jobb, men det var det eneste jeg hadde!
levde oppi oslo i noen mnd, usikker på tidsperioden for jeg var stappet med hasj,piller og store mengder amfetamin, jeg var nå 47kg.
Da mamma døde bestemte jeg meg for å bli rusfri, jeg prøvet å feilet, et skritt frem og 4 tilbake. men jeg forsøkte , og jeg klarte det! Det tok mange år.
Det var ikke bare stoff som måtte bort, det var vaner, ”venner”og familie som måtte bort.
I en alder av 28 år sitter jeg flere mil ifra der jeg er oppvokst. Jeg måtte bort, jeg måtte få ett blankt ark, en ny bok. Idag er jeg 100% fungerende, er i jobb, forhold og har det bedre med meg selv enn det jeg noen gang har hatt. mange lurer nok på om jeg er rusfri, ja jeg er rusfri, jeg bruker medisiner mot angst og spenningshodepine men dette er under kontrollerte forhold, og i samråd med lege.
Karpe diem <3 Tattovertetanke