Hvorfor blottlegger jeg hele sjela på nett?
Da jeg blogget tidligere fikk jeg mange spørsmål om hvordan jeg hadde mot til å være så åpen, så naken på nett. En dame som følgte meg opp via nav/ruspsykriatrien ringte meg hysterisk på en søndagsformiddag å spurte om jeg ikke tenkte frem, ikke tenkte på at fremtidige arbeidstaker kunne få denne informasjonen? Svaret mitt var
” Jeg er åpen om psykisk helse og rusfortiden, fordi det er en del av meg, det har vært med på å forme meg. Skal jeg pynte på alt? lyve om hvor jeg kommer fra? Det hadde vært et jævlig godt førsteinntrykk til en fremtidig arbeidstaker”
Det viste seg til å være noe av det lureste jeg noen gang har gjort for meg selv.
Det gir en mestringssfølelse , en følelse av mot og ikke minst seier!
Psykisk helse er ikke tabu, skrik ut!
Skrivingen min har hjulpet meg , og mange flere. Jeg tok meg vann over hodet å trodde jeg kunne hjelpe alt og alle, jeg ble utslitt. Jeg var ikke klar,jeg hadde ikke bakkekontakt, nå derimot, har jeg god bakkekontakt, med begge beina!
Har alltid trodd jeg kunne hjelpe alle, fikse dem, som om jeg var superwoman. Mine tidligere forhold kan være et tegn på det. Når jeg tenker tilbake ser jeg at jeg stadig søkte opppussingsprosjekter, noen jeg kunne fikse, hjelpe, redde ifra seg selv. vell det viste seg til å være en bummer! Henger ikke ut noen her, setter ting på spissen.
Nå vet dere at jeg er tilbake, mer kommer ila dagen!
”Karpe diem” tattovertetanke <3
