tattovertetanke

150 morgener har jeg våknet opp å tatt et valg om en rusfri dag, 150 kvelder har jeg gått i seng uten å være neddopet. 150 dager har kroppen min fått renset seg og jeg er blitt kvitt giftstoffene.

Å fortelle seg selv at man aldri skal ruse seg igjen , er for meg et alt for stort mål. Det blir på en måte et mål man aldri kommer i mål med, du jager og jager etter å nå det, når vet du at det er oppnådd? Jeg trenger mål som jeg kan krysse av, jeg trenger å se at jeg når det som er satt… Derfor velger jeg å fortelle meg selv hver eneste morgen “idag skal jeg være rusfri” . På denne måten får jeg godfølelsen hver eneste kveld jeg legger meg , og jeg oppnår målet hver dag!

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Jeg skal ikke si at å bli rusfri er en enkel reise, det er pyton! Det er en reise ned til hel#$@@$ , et smertehe#@€@@$ og et turbulent løp. Det er langt ifra konfertabelt, godt og harmonisk, det er en kamp! En kamp mellom meg og livet. Men jeg vet at det er for det bedre, at i det lange løp vil holde meg levende .

Hvor lenge kunne jeg kjørt det løpet jeg kjørte? Neppe lenge, leveren begynte å reagere. Toleransen var alt for høy. Når jeg la meg på kveldene  var jeg usikker på om jeg ville våkne neste morgen,  hadde jeg tatt for mye?

Det er fremdeles en lang vei å gå, mye må bygges opp igjen. Jeg kan ikke haste meg igjennom dette, jeg må stoppe opp, puste…reflektere. Hvis det er noe jeg har lært iløpet av denne prosessen er det å aldri undervurdere avhengighet, aldri døm en rusavhengig og aldri gå utifra at alle opplever kampen likt. Det er forskjellig fra person til person, fra situasjon til situasjon og fra rusmiddel til rusmiddel.

En rusmisbruker kan ikke gjøre endring uten å ville det selv 110%. Selv 99.9% er skakkjørt – TattoverteTanke

Bloggen ble satt på pause, Facebook siden ble inaktiv og følgere stilte hundrevis av spørsmål…

Hvorfor ble det plutselig helt stille ifra TattoverteTanke? 

Var det medisinene som fikk meg til å få skrivelyst? Var det rusen som gjorde at alt av filter på innleggene mine forsvant? Var starten på et rusfritt liv slutten på et aktivt bloggliv?

Annonsørinnhold

Anti-age-produktene som gikk viralt

I skrivendestund sitter jeg hjemme etter en lang arbeidsdag. Jeg kjenner kroppen er sliten og den psykiske delen er delvis utslitt . Jeg kjenner kroppen arbeide, jeg kjenner verkene, plagene, jeg kjenner meg LEVENDE. rart at jeg setter pris på “plagene”? Det er som en ny opplevelse for meg, jeg føler meg hel.  Jeg føler meg som et menneske, ikke lengre som en maskin…

Jeg får mange spørsmål rundt denne store livsendringen. “Er det vanskelig?”er et spørsmål som går om og om igjen. Sannheten er at det er hardt, det krever blod,svette og tårer, eller det gjorde det… nå er ting litt enklere, litt lettere å bære…mestre.. 

Kroppen er likevel sliten, den finner ikke ro. Når hadde jeg indre ro sist? Jo for akkurat 112 dager siden, 112 dager er gått siden jeg inntok den siste pillen. Hver morgen har keg tatt et valg om å ha en rusfri dag. 112 dager har jeg ikke angret valgene mine…

Det tøffeste jeg står ovenfor idag er savnet. Savnet etter ro,stillhet og følelsen av sveving. Det kan oppleves som en tapt kjærlighet(satt på spissen) jeg vet hva som er det rette, likevel glemmer ikke kroppen hvordan det opplevdes eller hvor “godt” det føltes. 

Bloggingen forsvant helt bort. Livet kom plutselig brått på nå som jeg hadde et klart hode. Konsentrasjonen er borte, og fokuset…vel det er ikke tilstedet. Likevel forsetter jeg dette løpet!

Skriving er min lidenskap, så gi ikke opp TattoverteTanke helt enda, hun trengte bare en timeout.

Livet er stadig i bevegelse-TattoverteTanke

På fredag pakket jeg kofferten for aller siste gang på KER(kortidsenhet rus) det var rart å pakke ned rommet jeg har hatt i 8 uker  og det var vondt å si farvel til ansatte og andre pasienter. 

Disse 8 ukene har gått rimelig fort,  jeg har sett meg selv på det sterkeste samtidig som mitt svakeste. Jeg har vært i kjelleren , men likevel klart å holde hode kaldt og føttene på jorda. 

Så hvordan har jeg klart å fullføre et løp på 8 uker?hvordan har jeg klart å bli medisinfri og holde meg medisinfri? jeg har lært mye på denne veien,  jeg har blitt litt mer kjent med meg selv. Kanskje møtt meg selv for aller første gang? Jeg har hentet ut alt av krefter jeg har, alt av pågangsmot og har aldri før hatt en så stor presentasjon når det kommer til viljestyrke. Jeg skal innrømme at jeg har undervurdert meg selv i alt for mange år, jeg kan nemlig vær rå om jeg bare går inn for det! Det var det jeg gjorde, jeg gikk all inn! 

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Jobbingen med meg selv er ikke over  jeg må jobbe med meg selv hver eneste dag for resten av livet. Hvordan jeg prater til meg selv er kanskje den største jobben. Alle handlinger og valg starter i tankene, det som starter som en liten tanke kan ende i et totalt kaos. Det er her jeg må jobbe, jeg trenger kontroll, jeg må ta tilbake stemmen, den gode stemmen.

For 1 uke siden fikk jeg treffe mitt største idol, Erik Bertrand.  Norges råeste mentaltrener! Jeg har følgt han i mange år, lest bøkene og vært svært nysgjerrig på hvordan man når sitt beste potensial. jeg var også svært nysgjerrig på Erik, hvordan han fikk til alt han ønsket  som kun et helt vanlig menneske. Jeg var på foredrag  og fikk gleden av å prate med han etterpå. Han får gnisten frem i meg, så at han var en del av min bedring vil jeg absolutt påstå. 

Jeg hadde heller ikke klart meg uten “heiagjengen” både her hjemme og mange av de fantastiske menneskene som jobbet rundt meg. I tilegg har jeg alle dere fantastiske lesere som har følgt meg på denne reisen. Jeg er så heldig som har et så stort støttenettverk. 

Jeg er på dag 23 uten noe som helst. Jeg begynner å få tilbake følelser,tanker og kontrollen over egen kropp. Jeg er ikke helt i mål enda, men jeg er på bedre vei enn noen gang. Jeg vet nå at jeg kan vær et menneske uten medisin, jeg vet at livet er verdt å oppleves med et klart sinn. Jeg er klar til å starte livet, jeg er klar til å yte mitt beste. Jeg er klar til å møte alle oppturer og nedturer rusfritt. Kjære liv: jeg står med ett åpent sinn og åpne armer, la oss sette igang!

Skjebnen kan snus- TattoverteTanke 

Jeg kunne følgt opplegget å tatt medisiner frem til imorgen, men jeg bretta opp armene å kasta meg i det. Det var så fin klang i 9 april, det ble for meg en enkel dato å huske på. Ble jeg for ivrig?for utålmodig? Muligens, men jeg vet at jeg tok det beste valget. Å viktigst av alt; det var JEG som valgte det, mitt valg, min styrke ble brukt for å oppnå akkurat dette. 

Så her sitter jeg, dag 3 uten medisiner. Mye som skjer i hodet og kropp. Jeg står i det, stødigere enn noen gang!

Det føles godt å vite at jeg takket nei til medisinene , det føles godt å ta kontrollen tilbake. En følelse jeg ikke har kjent på lenge…mestring! 

Annonsørinnhold

De beste kjøpene nå: Opptil 50% på sport og friluft

Nå gjenstår det å møte de nåværende og kommende utfordringene. Møte de med et åpent sinn,  helt hjerte , og rent blod. Veien blir ikke lett, men jo lengre enn går desto enklere blir det å tilrettelegge veien. Det blir ikke smertefritt, men jeg er rustet til å kjenne på smertene,både de fysiske og psykiske. Jeg er målbevisst,  viljesterk og så dritt lei av at noe kjemisk skal styre mine tanker,følelser,ideer,handlinger og ikke minst identitet. Slipp meg løs, en gang for alle!

jeg våkner opp hver dag å bestemmer meg for å være rusfri, bare for idag. Slik blir det et veldig konkret mål, og noe jeg kan gjøre her og nå. Etterhvert kan jeg bestemme meg for uker,måneder og år. 

Det umulige er mulig, det tar bare litt lengre tid- TattoverteTanke 

Den siste uka har vært utrolig tøff mot kroppen og utfordrende mot humøret, likevel har hodet mitt klart å vær tøffere, jeg har ikke lagt inn årene! Jeg er enda med i konkurransen mot meg selv , for meg selv! Jeg leder!

Jeg er nede i den laveste dose medisiner jeg kan være, neste nedtrapping er seponering. Kommende tirsdag er jeg medisinfri! (Jeg har såpass sterk viljestyrke at jeg våger å skrive at jeg er medisinfri på tirsdag) 

Dette har ikke vært en smertefri reise, men jeg velger å ta den med meg videre i livet som en ressurs. Det er ikke synd på meg, disse konsekvensene og problematikken som har følgt med på veien , er jeg selv ansvarlig for. Jeg søker ikke å stakkarslig gjør meg selv. 

Jeg er mer enn halveis i prosessen, men jobben starter ikke før jeg er utskrevet. Det er “lettere” å bli medisinfri enn å holde seg medisinfri. Det er først når jeg kommer hjem og tilbake til livet at den skikkelige jobben starter. Denne type jobbing med meg selv må jeg gjøre hver eneste dag resten av livet! 

I over ei uke har jeg forsøkt å skrive, men konsentrasjonen har vært helt borte. Jeg svever en plass mellom virkeligheten og den kjemiske verden. Kroppen stritter imot avmedisineringen, men likevel gjør kroppen jobben med å kvitte seg med all medisinen som er inntatt. Det er en stor jobb for kroppen, noe som fører til at kroppen blir sliten og hodet ikke alltid henger med. 

Jeg er nå på perm, og har planer om å senke skuldrene og tilbringe tiden med min lille familie her som består av min kjære og våres firbente. 

Hver dag skal jeg våkne opp å se meg i speilet og bestemme meg for: “idag skal jeg være medisinfri” – TattoverteTanke 

Idag har jeg klappet meg på skulderen, 32 dager uten opioder er over en mnd! Jeg så ikke for meg at dagene skulle gå så fort, jeg forventet mer motgang når det kommer til opioder. Den verste prosessen rundt opioder er over! Jeg er fri! 

Benzoen nedtrappes rolig men samtidig jevnt. Jeg er så glad for at jeg er helt nede i 15 mg, jeg var tross alt oppi 150-180mg daglig. Dette er en helomvending for meg, dette føles riktig,godt samtidig som det er knalltøft. De gode følelsene som mestring,viljestyrke og målene veier så mye mer enn de vanskelige tingene,  som består av abstinenser,utmattelse, og alt som følger med avmedisinering. Dette er noe av det tøffeste jeg har kastet meg i, men hel%$##@ heller som jeg tar det på strak arm. 

12 april er dagen jeg skal være helt medisinfri, det skremmer meg litt , men samtidig så skal det bli så befriende å leve et medisinfritt liv, et liv der jeg har kontakt med meg selv og kan lære meg selv å kjenne igjen, som et menneske, et helt menneske. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Gjør føttene klar for våren

Jeg ser frem til å kunne føle ekte følelser, jeg ser så frem til å bli kvitt nummenheten. Det å kjenne følelsen fra fingertuppene og ned til tærne. Jeg ser rett og slett frem til å endelig FØLE, både de gode og de vonde følelsene.Det å få kontakt med seg selv igjen vil kreve en del, det er ikke noe som skjer av seg selv. Det er som om jeg må lære alt på nytt. 

Det er aldri for sent å starte et godt liv – TattoverteTanke 

Det har vært rolig på bloggen, jeg har vært hjemme på perm og prøvd å skru av omverden å bare nyte det å være hjemme med mine. Helgen har vært god, men har hatt mange utfordringer med meg selv.

Merker store endringer i humøret og energinivået. Utholdenheten lar meg ikke fokusere for lenge på noen som helst og merker kroppen jobber på høygir.

Kroppen prøver å gripe etter noe jeg jobber imot,benzodiazepiner. Selv nå som jeg kjemper så hardt med meg selv og mot mine vaner er jeg likevel like bevisst på hvem jeg er og hva jeg skal klare. Jeg gir meg ikke, ikke idag og heller ikke dagene etter.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Jeg viste at dette skulle bli en berg og dalbane, men var uvitende på hvor bratt den skulle bli. Vel… den er bratt , og  brattere blir den.  Det er nå det virkelig gjelder, det er fremover det blir utfordrende,utmattende og kan føles uoppnåelig,  det er nå jeg må hente inn alt jeg har av krefter,ville,mot og styrke. Føttene mine skal stå plantet på bakken, og jeg holder så hardt fast i de tingene jeg ser på som mitt anker! 

Angsten har begynt å komme mer og mer frem,men jeg har klart å bremse angstanfallene med pusteteknikker og det å fokusere innover på kroppen. Likevel ligger angsten der å pirker i meg, kan føles ut som den stikker meg med nåler. Her må jeg finne nye verktøy å bruke, da valiumen var “medisin”for det. 

Jeg er utbrent , samtidig som jeg kan være full av energi. Jeg er deprimert til tider, selv om jeg stadig smiler. Jeg er motivert,  selv om onde tanker slår meg innimellom. Tror aldri jeg har vært så ubalansert som jeg er nå. Jeg tenker det blir verre før det blir bedre!

Det er kun en vei…..å det er opp! – TattoverteTanke 

Over halve livet mitt har jeg “levd” gjennom en form for rus.

 Det startet med den lille pillen i 12 års alderen, faen ta den pillen! Det eskalerte seg fort til mer og ble inngangsportalen til enda værre stoffer, amfetamin,kokain,hasj og mye forskjellige piller. Faen ta den første pillen! 

Jeg kom meg ut av miljøet , jeg klarte det! I 5 år var jeg uten. Jeg prøvde også å ikke drikke, men der ble det fort hver helg, men det er vel “vanlig” i 20årene. Eller ble det noen glass i ukedagene også?

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Livet ble turbulent og jeg fikk utskrevet medisiner,  den sat#%@ pillen, Paralgin så valium. Så ble det høyere tolleranse , større mengder . Jeg hadde jo kontroll? Nei absolutt ikke, jeg mistet den lenge før jeg sa til meg selv at jeg hadde kontroll. 

Nå er jeg på 27 dager uten opioder(paralgin) og er på nedtrapping på valium. Er kommet lengre enn før, fordi jeg gjør det på den rette måten! Var oppi rundt 150mg valium daglig(!) Og nå er jeg på 25mg. Imorgen er neste nedtrapping, da er det ned til 20. Det føles godt å se at det minsker i medisinglasset. Det er ikke smertefritt, men jeg vet at det vil være verdt det!

Den tøffeste tiden ligger nå fremover, da jeg skal trappes ned og bli helt medisinfri. Jeg er klar, bring it on life!

Medisiner utskrevet fra lege kan være inngangsportalen til et rushel#@$$% likegodt som det første trekket med hasj du tar bak skolegården. Så vær så snill å ikke tro at selv om det kommer lovlig, er det ikke nødvendigvis det beste. Det finnes så mye verktøy vi kan bruke som ikke fører til en kjemisk roulette. Noen tenker sikkert  “lett for henne å si” og “det skjer ikke meg” . Vel… det skjedde meg, til tross for at jeg var på vakt mtp fortiden. Så vær Så snill, tenk dere om. Det er et råd fra en som netopp fylte 30 år og har har rusa bort over halve livet.

Ikke ta den første pillen,første stripen eller første trekket, vær sta og velg riktig- TattoverteTanke 

Var det bare en blåmandag?En dårlig dag? Eller er jeg på bristepunktet?

Vel… ingen tvil om at nedtrapping er tøft , og i tillegg til andre utfordringer/belastninger gjør det ikke saken noe enklere. Folk rundt meg ramler utpå,dør og sliter. Jeg er som en magnet som suger til meg alt, jeg har medfølelse og omsorg for alle jeg kjenner ansiktet på (ok, noen faller utenfor den magnetiske effekten, men da er det en årsak bak det) 

Mange tror at jeg skriver for oppmerksomheten, at jeg ønsker fokuset på meg , det kan jeg avklare her og nå er helt feil! Jeg skriver og blottlegger meg fordi jeg vil ha bort den sata#$ tabuen rundt psykisk helse. Jeg skriver ganske personlige ting her inne, men jeg tenker;  om jeg våger å være åpen og ærlig om min psykiske helse , mine plager, kamper og nåværende avhengighet, vil det muligens åpne opp portalen til andre, at andre tar ordet,gir beskjed og ber om hjelp. 

Jeg er ingen engel,en helt,eller en superwoman, jeg har gjort mye galt i livet, såret mange mennesker, ødelagt for meg selv og mye mer. Jeg er kun et menneske,  akkurat som deg. Vi står alle ovenfor en hel masse valg i løpet av en dag, og det er der jeg må jobbe litt ekstra  for “bra valgene”. 

Jeg blir bedre på “bra valgene” , det ser jeg veldig godt nå når jeg reflekterer over igårdagen. Dette er en frivillig innleggelse,  noe som tilsier at jeg når som helst kan pakke baggen å dra herifra. Jeg har ikke planer om å gi meg nå som jeg snart er halvveis,  hva ville det gitt meg? Mer problemer! Jeg ville ramlet rett ned i kjelleren, i tillegg er det et par som hadde “ramlet” ned sammen med meg. Nei jeg gir meg ikke!

Sammen knuser vi tabuen -TattoverteTanke

Jeg vil starte dette innlegget med å takke alle som følger min reise. Dere er noen helt fantastiske mennesker! Dere gir meg pågangsmot, motivasjon og drivkraft. Jeg er helt ordløs av alle flotte meldinger, hilsninger og tilbakemeldinger, dere varmer en sliten sjel.

Det viktigeste i en slik prosess er å først og fremst å gjøre dette for seg selv,  selv om jeg bruker de rundt meg som en stor motivasjon! Jeg ønsker et helt vanlig a4 liv med min kjære. Hus,bil,hund tilogmed et hvitt gjerde rundt tomta! Det rare med dette er at jeg allerede har dette på plass, men jeg mangler meg selv. Jeg mangler kontroll,balanse og det å være i harmoni med seg selv.

Jeg har klart å følge opplegget her inne, holdt medisinlista . Om jeg hadde gått på en smell, ville jeg delt det med dere, ingen vits i å blogge om prosessen om jeg hadde lurt meg selv. Jeg har gått inn for å være 100%ærlig, og har planer om å fortsette med det! Jeg prøver på mitt sterkeste her inne, og er fremdeles 100% motivert. Likevel skremmer det meg at jeg ser mange mennesker ser ut til å klare det, men plutselig faller tilbake. Jeg vil ikke falle, jeg klarer ikke mer fall nå!

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få 2 for 1 + unik rabattkode på LED-lysmaske

Det sies at vi skal ta en dag om gangen,  men om jeg gjør det har jeg ikke et mål der fremme, så jeg må fokusere litt mer på fremtiden enn kanskje anbefalt i en slik prosess.

Finn DIN drivkraft, dere er en av mine- TattoverteTanke